SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 9 (B2)

Har du ikke lest kapitel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 2? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 3? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 4? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 5? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 6? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 7? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 8? Klikk her.



KAPITTEL 9: ARRESTERT


Det var tirsdag. Kristin satt på den lille balkongen utenfor hotellrommet og hørte duene kurre i palmene. Hun hadde våknet allerede klokka seks om morgenen. Hun var spent på hva dagen ville bringe. Politiaksjon. Arrestasjoner.

Nå var klokka snart elleve, og hun hadde ikke hørt noe fra verken David eller Ana slik de hadde lovet.


Sent i går ettermiddag hadde redaktøren fra "Norsk Økonomi" ringt igjen. Han ville sjekke om alt gikk greit med saken, og når han kunne forvente å se henne tilbake i Norge.

Kristin hadde sagt lite. Hun hadde fortalt at hun hadde en solid sak, men politiaksjonen hadde hun ikke villet si noe om ennå.


Etter møtet i går med David og Ana hadde hun følt seg underlig nervøs og litt trist.

Nervøs fordi hun ikke ante hva som ville komme ut av denne politiaksjonen, og hvordan hun skulle dokumentere det hele. Trist fordi uken hennes på Gran Canaria snart var over. I morgen ettermiddag gikk flyet hjem.


Skjermen på mobilen hennes lyste opp.

Den lå på bordet foran henne og vibrerte. Hun kastet et blikk på displayet. Et spansk nummer. David?

"Hei?", sa hun forsiktig.

"Hei, Kristin. Det er Ana", sa en kvinnestemme på engelsk.

Ana! Politiaksjonen! Kristin satte seg opp fra solsenga. "Hei, Ana", sa hun.

"Jeg henter deg om femten minutter. Utenfor hotellet ditt slik vi ble enige om i går. Håper du er klar", sa hun raskt.

"Jeg er klar". Kristin rakk ikke å si mer før Ana sa hadet og la på.


Femten minutter!

Kristin kastet i seg resten av kaffen og pusset tennene.

Vesken med kamera, notisblokk og penner hadde hun pakket klar for flere timer siden.

Mobilen fikk gjøre nytten som opptaker. Hun hadde planer om å intervjue både Ana og en talsperson for det nasjonale politiet, hvis mulig. I tillegg hadde det vært fantastisk å få noen uttalelser fra ansatte ved de svindeltiltalte timeshare-selskapene, men hun tvilte på om det kom til å skje.


Ana kom presis femten minutter senere. Kristin sto allerede og ventet på henne utenfor hotellet. Hun satte seg inn i bilen, som var deilig avkjølt.

Ana nikket kort, og hilste på spansk. Det sorte håret hennes glinset i sola. Hun hadde på seg store, svarte solbriller og så alvorlig ut, akkurat som dagen før. Kanskje var hun alltid slik?


Ana gav en stor bunke papirer til Kristin. Papirene var pakket inn i brune mapper.

"Her", sa hun kort. "Alle de skriftlige klagene vi har fra norske, danske og svenske kunder. Med fullt navn på kundene og telefonnummer og alt. Klagene gjelder ikke vårt selskap Villas del mar, naturligvis, men andre timeshare-selskaper. Svindlere. De fleste klagene har blitt sendt til vår felles interesseorganisasjon TimeShareNow. "


Kristin takket fornøyd. Dette var gull!

Ana begynte å kjøre uten å si mer.

"Så hva skjer nå?", spurte Kristin.

Ana trakk på skuldrene. "Vi vet ikke helt. Politiet deler ikke akkurat så mye informasjon. Men vi vet at det skal gjennomføres en razzia mot flere kontorer samtidig, blant annet kontoret til Sun&Fun Holiday Club. Vi kjører dit nå."


Kristin begynte å føle seg nervøs. Razzia? Det hørtes dramatisk ut.

"Og hva skal jeg gjøre der?", lurte hun.

Ana så ikke en gang på henne. "Du er journalisten, du kan vel jobben din? Dokumenter så mye du kan."

Kristin kjente at hun nesten ble litt irritert over den nedlatende tonen.

Hun pustet dypt. "Greit, vi starter nå."

Hun fant frem penn og papir og satte opptakeren på mobilen på start. "Fortell meg hvorfor det er så viktig for dere å stoppe disse svindlerne?"


Hele turen ut til det nedlagte kjøpesenteret gikk med til å intervjue Ana.

Hun fortalte mye om hvordan svindlere skapte store problemer for de seriøse aktørene.

Hun fortalte også en del om hvordan mange av dem opererte, med skrapelodd med falske permier, ulovlige kontrakter, eller til og med leiligheter som ikke en gang eksisterte. Mange kunder betalte store summer for produkter de aldri fikk. Ofte var det nesten umulig for kunden å komme seg ut av kontrakten, eller komme i kontakt med selskapet direte for å klage.


Ana svingte inn på en stor parkeringsplass et stykke unna kjøpesenteret.

"Vi parkerer her, og går resten", sa hun. "Vi bør holde en lav profil, og la politiet gjøre jobben sin. "

Kristin nikket, men hun kunne ikke se en eneste politibil utenfor kjøpesenteret.

Hvor var de?

De gikk sakte mot kontoret til Sun&Fun Holiday Club, en vei Kristin kjente godt nå.

Der! Plutselig så hun flere politimenn med gule vester og blå plasthansker komme ut fra kontoret. De bar på esker med dokumenter. De var kledd i sivil, men de gule vestene var merket med "Policia Nacional".


Hun tok frem kameraet og begynte å knipse.

Kristin og Ana holdt seg på god avstand, men også flere nysgjerrige turister hadde stoppet opp for å sjekke hva som skjedde. Politiet forsvant ut mot gata med eskene.


Kort tid etter kom flere politimenn ut fra kontoret. De dyttet foran seg fem personer i håndjern. Kristin kjente igjen flere av selgerne fra salgsmøtet med David. Også han som hadde nektet å gi tilbake opptakeren hennes. Hun knipset flere bilder.


Det hele gikk ganske rolig for seg. Ingen ropte høyt, ingen protesterte, og det var mye mindre dramatikk enn hun hadde forestilt seg.

Dette var altså en razzia?


Kristin så muligheten til å prøve å få en kommentar fra politiet. Hun gikk bestemt mot en av dem, en som så ut som han gav ordre til de andre. Hun presenterte seg som norsk journalist, men politimannen bare viftet hånden mot kameraet hennes og ville ikke bli tatt bilde av.


"Hvor mange har dere arrestert? Hvor har dere aksjonert? Hva blir konsekvensene for selskapene?", spurte Kristin, men han bare ristet på hodet og ville ikke gi henne noe informasjon.

De siste selgerne ble ført ut av kontoret. De fleste i håndjern, men noen av dem også uten.

Kristin kjente igjen den norske kvinnen fra strandpromenaden blant dem.

Innkasteren. Hun hadde på seg den samme turkise polo-skjorten som de andre dagene med Sun&Fun Holiday Club-logo på brystet.


"Hei, du! Unnskyld!", ropte Kristin på norsk.

Kvinnen var i ferd med å bli ført bort av politiet. Hun så forvirret på Kristin, overrasket over å høre norsk kanskje?

"Har du en kommentar? Hva skjer nå?", spurte Kristin. Hun sto klar med penn og papir for å notere. Kvinnen ristet på hodet. "Ikke her", sa hun kort og lavt.


Politiet holdt kvinnen i armen, og gikk raskt mot en ventende sivil bil.

Kristin skynde seg etter dem.

"Vent!", ropte Kristin. "En kort kommentar?"

Kvinnen så bedrøvet på henne. "Ring 646 34 5014 i kveld eller i morgen. Hvis jeg ikke svarer har jeg ikke sluppet ut."


Hun satte seg inn i den sivile politibilen. Kristin noterte nummeret og håpet at det var riktig.

I morgen! Flyet gikk i morgen klokka fire.

Hun håpet at kvinnen ble sluppet fri før hun måtte reise.


Du har nå lest kapittel 9 av SVINDLERE I SOMMERSOL. Følg med på www.lesnorsk.no for å lese kapittel 10. Har du lyst til å lese mer om Kristin? Du kan kjøpe hele serien MYSTERIER LANGT NORD, som digital bok hos Fagbokforlaget. Klikk her for boka POSTKORTENE FRA FORTIDEN (lavt nivå) Klikk her for boka TYVEN PÅ PÅSKEFJELLET (middels nivå) Klikk her for boka KAMPEN OM FISKEBRUKET (høyt nivå) God lesing!



60 views0 comments

Recent Posts

See All