SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 7 (B2)

Har du ikke lest kapitel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 2? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 3? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 4? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 5? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 6? Klikk her.


KAPITTEL 7: EN FANTASTISK MIDDAG FOR TO


Magen rumlet.

Kristin syntes det var litt for sent til å spise middag, men David hadde foreslått at de skulle møtes nede ved fyrtårnet klokka halv ti.

Han hadde insistert på at siden hun faktisk hadde vunnet "en fantastisk middag for to" på skrapeloddet fra Sun&Fun Holiday Club, så skulle hun jammen få det også.


Himmelen hadde en fantastisk rosa og lilla farge. Solen hadde akkurat dukket ned under horisonten. Kristin satt på muren foran fyrtårnet og så på noen lokale surfere som padlet inn mot stranden. Hun ville helst ikke tenke på at hun måtte reise tilbake til Norge om et par dager. Hun likte Gran Canaria bedre enn hun hadde trodd.


Hun speidet bortover gågaten hvor restaurantene lå på rekke og rad.

Dette stedet så kanskje litt mer elegant ut enn Puerto Rico, men var det virkelig her de lokale spiste? Hun trodde at David gjerne ville vise henne det ekte Gran Canaria, ikke bare de typiske turiststedene.


Der kom han!

Han kom syklende rolig langs gågaten på en gammeldags damesykkel med en stor kurv foran. De hvite tennissokkene hadde han lagt hjemme, men han var ikke akkurat antrukket formelt som for en fin middag.


Hadde han ikke sagt "en fantastisk middag for to?"

Plutselig følte hun seg litt for fin i den lyse kjolen, men i det minste hadde hun lave sandaler.


David bremset sykkelen foran henne, og den stoppet med et metallisk skrik.

"Hei kona mi!", sa han muntert.

Kristin smilte, og brydde seg ikke med å protestere. "Hei på deg!"

Hun lot ham kysse henne på hvert kinn slik spanjolene gjorde når de hilste, men hun syntes fortsatt at det var litt uvant å hilse slik.


"Er du sulten?", spurte han og pekte på en hvit plastpose som lå i sykkelkurven.

"Er det middagen?", spurte Kristin med store øyne.

"Ja, vi skal på piknik", sa han fornøyd. "Eller foretrekker du kanskje å spise her sammen med de andre turistene?" Han pekte bort mot rekken av restauranter.

Kristin ristet på hodet.

Denne fyren hadde visst alltid en alternativ plan.

"Vær så god. Sett deg", sa David og holdt hånden elegant ut mot bagasjebrettet på sykkelen.


Kristin tvilte litt på om den gamle sykkelen tålte vekten av dem begge, men David holdt et rolig tempo bortover gågaten. Nå og da ringte han lystig med ringeklokken. Skremte turister hoppet til høyre og venstre, og David moret seg med å takke dem på både spansk og norsk.


Ved enden av gågaten parkerte de sykkelen. De sparket av seg sandalene og begynte å gå bortover stranden. Sanden var ennå varm, men Kristin kjente at en frisk bris blåste inn fra havet. Det luktet av sjø og salt.


De kunne se en og annen turist som vandret i vannkanten, men ellers var stranden nesten folketom. Belysningen fra hotellene og restaurantene bare noen hundre meter unna kastet et svakt lys over stranden.


"Vi setter oss her", sa David, og la et stort teppe på sanden.

Kristin tenkte et øyeblikk at det nesten hadde vært bedre å spise på en av restaurantene.

Litt mindre privat. Det virket som om David så at hun var litt ukomfortabel.

"Slapp av", spøkte han. "Jeg pleier å spise her på stranden hver lørdag. Dette er ikke noe spesielt!"


Kristin måtte le. "Sikkert", sa hun og satte seg ned på teppet. "Så hva står på menyen?"

David åpnet den hvite plastposen og tok ut flere bokser i aluminium.

"I går spiste vi typisk kanarisk mat, så jeg tenkte at vi kunne prøve noe mer norsk i dag", sa han.

"Norsk?" Kristin kunne ikke helt forestille seg hva det skulle være. "Ikke si at det er fårikål eller noe sånt?"

"Får-i-hva?" David lo høyt. "Nei, og ikke brødskive med leverpostei heller."

Kristin himlet med øynene. "Etter å ha bodd fem måneder i Norge er du ekspert på norsk matkultur, det har jeg forstått", sa hun sarkastisk.

David åpnet boksene.

"Sushi!", sa han fornøyd.

"Sushi er ikke norsk!", protesterte Kristin. "Ikke i det hele tatt!"

David rakte henne to spisepinner i tre. "Ikke vær så fin på det da. Se! Vi har masse laks her. Den kommer sikkert fra Norge".


Kristin rynket litt på nesen. "Vet du hva? Jeg har aldri prøvd sushi før." Hun strevde litt med spisepinnene, men klarte å løfte opp en bit som faktisk så ganske god ut.

David kastet seg bakover og lo høyt. "Ikke jeg heller!"

Kristin ristet på hodet og smilte. "Du inviterer meg på middag og serverer mat som du ikke vet om du liker selv?"

"Selskapet er det viktigste", sa han og blunket. Han puttet en sushi-bit i munnen og tygget sakte. Så svelget han og utbrøt: "Det er kjempegodt!"

Det viste seg at sushi falt i smak hos begge, selv om David ikke fikk helt taket på spisepinnene. Da de var ferdig med å spise ble de sittende å se utover det mørke vannet.

Kristin prøvde å ikke tenke på jobben hun var her for å gjøre, men det var umulig.


Hun ville ikke at David skulle tro at hun bare brukte ham, men hun trengte faktisk hjelpen hans en gang til. Hun bestemte seg for at det var best å bare være direkte.

"Jeg har et spørsmål til deg", sa hun.

David hadde lagt seg bakover på teppet, men nå satte han seg opp. "Det høres seriøst ut", sa han spøkefullt. "Hvis det gjelder fårikål tror jeg at svaret blir nei." Han lo litt.


Kristin smilte og ristet litt oppgitt på hodet.

"Det gjelder Sun&Fun Holiday Club", sa hun alvorlig.

Smilet til David sluknet. "Okei, hvis du vil ha opptakeren tilbake så tror jeg dessverre ikke det er så mye jeg kan gjøre".

"Nei, det er noe annet jeg tenker på", sa Kristin. Hun fant vesken og tok ut noen papirer.

"Dette", sa hun og gav papirene til David. "Alt står på spansk. Kan du hjelpe meg?"


David ble sittende noen sekunder å se på papirene. Han rynket pannen.

"Hva er dette? Hvordan har du fått tak i dette?"

Kristin trakk på skuldrene. "Mens selgeren på Sun&Fun Holiday Club var opptatt med å kjefte på deg, så jeg muligheten til å snike med meg kontrakten som lå på bordet".

Hun smilte litt.

David så på henne med store øyne. "Er dette kontrakten fra Sun&Fun Holiday Club?", sa han overrasket. "Kontrakten som selgeren ikke ville at du skulle ta med deg ut fra kontoret?"

"Ja, nettopp", svarte Kristin. "Problemet er bare at jeg ikke kan lese den".

David smilte fornøyd. Han så nesten imponert ut. "Det kan vi fikse!"


Du har nå lest kapittel 7av SVINDLERE I SOMMERSOL. Følg med på www.lesnorsk.no for å lese kapittel 8. Har du lyst til å lese mer om Kristin? Du kan kjøpe hele serien MYSTERIER LANGT NORD, som digital bok hos Fagbokforlaget. Klikk her for boka POSTKORTENE FRA FORTIDEN (lavt nivå) Klikk her for boka TYVEN PÅ PÅSKEFJELLET (middels nivå) Klikk her for boka KAMPEN OM FISKEBRUKET (høyt nivå) God lesing!
52 views0 comments

Recent Posts

See All