SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 6 (B2)

Har du ikke lest kapitel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 2? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 3? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 4? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 5? Klikk her.


KAPITTEL 6: TATT PÅ FERSKEN


Prosedyren var den samme som sist. Taxien stoppet ved det nedlagte kjøpesenteret og taxisjåføren forklarte dem på gebrokken engelsk hvor de skulle gå.


David hadde tatt av seg allværsjakka, og svettet under solhatten.

"Må jeg fortsatt være norsk?", spurte han.

Kristin ristet på hodet. "Neida, men ikke fortell at du er kanarisk. Det vil bare virke mistenkelig. Og la meg ta meg av snakkingen, okei?"

Kristin fikk ikke tid til å si mer før en smilende selger kom mot dem.

Han vinket. "Velkommen", sa han på norsk, men med tydelig spansk aksent. "Og gratulerer! Kontoret er her. Kom inn!"


Han håndhilste på dem begge, og førte dem inn i et stort, lyst lokale.

Kristin så logoen til Sun&Fun Holiday Club flere steder på veggene.

Store plakater med bilder av flotte leiligheter, strender, palmer og glade mennesker lyste mot dem.


David tok av seg solhatten, og Kristin håpet at han ikke så alt for kanarisk ut, med det svarte håret og de mørke øynene. Gjennom et stort glassvindu kunne de se to andre turister som satt inne på et mindre kontor. De snakket med en selger.


"Snakker dere spansk? Engelsk? Skandinavisk?", sa en vennlig selger, en ung kvinne som kom mot dem med to glass champagne. David ristet bare på hodet.

"Ikke så mye spansk, men engelsk går fint. Og norsk så klart", sa Kristin og tok i mot glasset.


Den unge kvinnen viste dem inn i et nytt rom, hvor de fikk mat og mer drikke.

Flere selgere kom inn, og snakket om hvor heldige Kristin og David hadde vært.

I tillegg kom et eldre ektepar, som prøvde å fortelle på tysk hvor fornøyde de var med Sun&Fun Holiday Club.


"Alt virker veldig bra", hvisket Kristin til David da de var alene et øyeblikk.

"Jeg vet ikke", sa David. "Men maten er ganske god". Han småspiste på noen oliven.

Kristin fant frem den lille opptakeren hun ofte brukte til intervjuer, og startet diskrét opptaksfunksjonen.

Hun ville dokumentere alt som ble sagt på salgsmøtet.

Hun la opptakeren i lomma på shortsen, og håpet at lydkvalitetet ble bra nok.


Etter at de hadde spist og drukket en stund, begynte forestillingen. En ivrig selger tok dem med inn på et lite kontor. Først viste han premien de hadde vunnet, en fantastisk middag for to på en dyr restaurant i området.


Så startet presentasjonen.

Han viste dem bilder av flotte timeshare-leiligheter to forskjellige steder på Gran Canaria.

Helt nytt. Badebasseng. Kort vei til stranden. Rett til å bruke leiligheten 1 fast uke per år, og 2 uker som kunne brukes til forskjellig tid på året.


Og akkurat nå hadde de et fantastisk tilbud med nesten 70% rabatt!

Men tilbudet var bare gyldig i dag, så de måtte bestemme seg fort.


David nikket, men sa ikke så mye. Kristin spurte noen enkle spørsmål om kontrakten, men selgeren var mest interessert i å vite om de hadde nok penger på konto til å betale nå i dag.

Hvis ikke, ville de ikke få rabatten på 70%. Kristin hadde ingen intensjon om å signere noen kontrakt, men hun ville gjerne få tak i så mye informasjon som mulig til artikkelen.


"Vi trenger å tenke litt på dette. Kan vi ta med oss kontrakten og lese den på hotellet i fred og ro?", spurte hun.

Selgeren hoppet opp fra stolen han satt på. "Nei! Det er ikke nødvendig!", sa han. "Vi har to advokater her på kontoret som kan hjelpe dere hvis dere har spørsmål om det juridiske."


Han likte tydeligvis ikke tanken på at de ville ta med seg kontrakten ut fra kontoret.

"Det er fint", sa Kristin. "Men jeg vil gjerne tenke på dette en dag eller to."

"Tilbudet gjelder i dag!", protesterte selgeren.

Han snakket fort, og begynte å fortelle om alle fordelene ved å være medlem av Sun&Fun Holiday Club.