SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 5 (B2)

Har du ikke lest kapitel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 2? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 3? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 4? Klikk her.

KAPITTEL 5: KAN DU GJØRE MEG EN TJENESTE?


Hun trengte et vinnerlodd. For å få snakke med noen fra Sun&Fun Holiday Club trengte hun et vinnerlodd. Svensken hadde gjort det klart. Men hvordan skulle hun få tak i et vinnerlodd?

Det var tidlig lørdag morgen, og Kristin satt på den lille balkongen utenfor hotellrommet sitt.

Hun hadde litt vondt i hodet i dag, men kvelden sammen med David hadde vært veldig morsom.

De hadde spist seg gode og mette på kanarisk tapas, og hun hadde lært at å spise middag klokka halv elleve om kvelden var helt normalt. Kanarisk vin var heller ikke så verst, spesielt ikke hvitvin fra Lanzarote. Hun smilte litt for seg selv.

Men det var i går. Nå var det en ny dag, og hun var tross alt ikke på ferie. Dessverre.


Hun satt med datamaskinen på bordet foran seg, og hun hadde allerede skrevet ganske mye på artikkelen, selv om hodet verket. Men fortsatt hadde hun problemet med vinnerloddet. Hun trengte et vinnerlodd! Men hvordan fikk hun tak i det?

Hva hadde hun observert på strandpromenaden? Det så ut som om innkasterne på stranden konsentrerte seg mest om nordmenn. Dessuten mest eldre nordmenn. I tillegg mest par, mann og kone. Turister med penger. Det var norske par med mye penger som gjerne fikk vinnerloddene og dermed ble invitert til salgskontoret til Sun&Fun Holiday Club.


Hun var norsk, så det var greit.

Men gammel var hun ikke, og ikke hadde hun en mann.


Alderen var det lite hun kunne gjøre noe med, men kanskje hun kunne få tak i et vinnerlodd hvis hun hadde med seg en mann? De kunne utgi seg for å være et typisk norsk par på charter-ferie?

En idé begynte å ta form. Kristin tok opp mobiltelefonen og fant nummeret til David.

"Bare ring", hadde han sagt i går kveld. Allikevel kjente hun seg litt nervøs. Så tullete.

David svarte raskt.

"Hei!" Han hørtes glad ut.

"Hei, det er Kristin", sa hun. "Takk for i går".

"I like måte. Selv om jeg har litt vondt i hodet i dag." Han lo litt.

"Jeg også", innrømmet Kristin.

"Men du ringer fordi du er klar for mer? Disse nordmennene altså!", sa han. Han lo igjen, høyt.


Kristin ble litt flau. Nå trodde han at hun var en sånn typisk charter-turist.

"Nei...det er ikke derfor jeg ringer. Jeg lurer faktisk på om du kan gjøre meg en tjeneste?"

Det ble stille i den andre enden i noen sekunder.

"Gjøre deg en tjeneste?", sa David til slutt. Det virket ikke som om han forsto uttrykket.

"Ja, hjelpe meg med noe", forklarte Kristin.


"Ååååhh, ja! Så klart! Hva trenger du hjelp til? Mer sightseeing?"

Kristin smilte litt for seg selv. "Nesten."

Hun tenkte på hvilke ord hun skulle velge for at han ikke skulle misforstå. "Jeg trenger en mann..."

Kristin fikk ikke sagt mer før David begynte å le. "Vaya! Jeg er en mann...!"

"Nei, nei!", protesterte hun. "Ikke sånn! Det er for jobben!"

Hun forklarte David om planen hun hadde for å få tak i et vinnerlodd, og dermed bli invitert inn på kontoret til Sun&Fun Holiday Club.


En liten halvtime senere var Kristin på plass i Puerto Rico. De hadde avtalt å møte hverandre på busstasjonen, og etterpå gå sammen ned til stranden. Kristin så på klokka. Hvor var David? Så typisk spansk å komme for sent. Selv var hun alltid klar for en avtale minst fem minutter før avtalt tid. Hun hatet å komme for sent.


"God dag! Er det min norske kone som står her og venter?"

Kristin snudde seg og så rett på David.

Han var ferdig med å hilse som en nordmann nå, og gav henne to raske kyss, ett på hvert kinn.

Hun brøt ut i latter. "Hva er det du holder på med?", lo hun.