SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 5 (B2)

Har du ikke lest kapitel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 2? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 3? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 4? Klikk her.

KAPITTEL 5: KAN DU GJØRE MEG EN TJENESTE?


Hun trengte et vinnerlodd. For å få snakke med noen fra Sun&Fun Holiday Club trengte hun et vinnerlodd. Svensken hadde gjort det klart. Men hvordan skulle hun få tak i et vinnerlodd?

Det var tidlig lørdag morgen, og Kristin satt på den lille balkongen utenfor hotellrommet sitt.

Hun hadde litt vondt i hodet i dag, men kvelden sammen med David hadde vært veldig morsom.

De hadde spist seg gode og mette på kanarisk tapas, og hun hadde lært at å spise middag klokka halv elleve om kvelden var helt normalt. Kanarisk vin var heller ikke så verst, spesielt ikke hvitvin fra Lanzarote. Hun smilte litt for seg selv.

Men det var i går. Nå var det en ny dag, og hun var tross alt ikke på ferie. Dessverre.


Hun satt med datamaskinen på bordet foran seg, og hun hadde allerede skrevet ganske mye på artikkelen, selv om hodet verket. Men fortsatt hadde hun problemet med vinnerloddet. Hun trengte et vinnerlodd! Men hvordan fikk hun tak i det?

Hva hadde hun observert på strandpromenaden? Det så ut som om innkasterne på stranden konsentrerte seg mest om nordmenn. Dessuten mest eldre nordmenn. I tillegg mest par, mann og kone. Turister med penger. Det var norske par med mye penger som gjerne fikk vinnerloddene og dermed ble invitert til salgskontoret til Sun&Fun Holiday Club.


Hun var norsk, så det var greit.

Men gammel var hun ikke, og ikke hadde hun en mann.


Alderen var det lite hun kunne gjøre noe med, men kanskje hun kunne få tak i et vinnerlodd hvis hun hadde med seg en mann? De kunne utgi seg for å være et typisk norsk par på charter-ferie?

En idé begynte å ta form. Kristin tok opp mobiltelefonen og fant nummeret til David.

"Bare ring", hadde han sagt i går kveld. Allikevel kjente hun seg litt nervøs. Så tullete.

David svarte raskt.

"Hei!" Han hørtes glad ut.

"Hei, det er Kristin", sa hun. "Takk for i går".

"I like måte. Selv om jeg har litt vondt i hodet i dag." Han lo litt.

"Jeg også", innrømmet Kristin.

"Men du ringer fordi du er klar for mer? Disse nordmennene altså!", sa han. Han lo igjen, høyt.


Kristin ble litt flau. Nå trodde han at hun var en sånn typisk charter-turist.

"Nei...det er ikke derfor jeg ringer. Jeg lurer faktisk på om du kan gjøre meg en tjeneste?"

Det ble stille i den andre enden i noen sekunder.

"Gjøre deg en tjeneste?", sa David til slutt. Det virket ikke som om han forsto uttrykket.

"Ja, hjelpe meg med noe", forklarte Kristin.


"Ååååhh, ja! Så klart! Hva trenger du hjelp til? Mer sightseeing?"

Kristin smilte litt for seg selv. "Nesten."

Hun tenkte på hvilke ord hun skulle velge for at han ikke skulle misforstå. "Jeg trenger en mann..."

Kristin fikk ikke sagt mer før David begynte å le. "Vaya! Jeg er en mann...!"

"Nei, nei!", protesterte hun. "Ikke sånn! Det er for jobben!"

Hun forklarte David om planen hun hadde for å få tak i et vinnerlodd, og dermed bli invitert inn på kontoret til Sun&Fun Holiday Club.


En liten halvtime senere var Kristin på plass i Puerto Rico. De hadde avtalt å møte hverandre på busstasjonen, og etterpå gå sammen ned til stranden. Kristin så på klokka. Hvor var David? Så typisk spansk å komme for sent. Selv var hun alltid klar for en avtale minst fem minutter før avtalt tid. Hun hatet å komme for sent.


"God dag! Er det min norske kone som står her og venter?"

Kristin snudde seg og så rett på David.

Han var ferdig med å hilse som en nordmann nå, og gav henne to raske kyss, ett på hvert kinn.

Hun brøt ut i latter. "Hva er det du holder på med?", lo hun.

David lignet ikke på seg selv i det hele tatt. På hodet hadde han en gammeldags solhatt som skjulte det svarte håret. Han hadde på seg store, mørke solbriller og en allværsjakke som var alt for varm for dette været.

Han hadde riktignok shorts, men på føttene hadde han hvite tennissokker og sandaler.

"Jeg prøver å se norsk ut! Skal vi ikke liksom late som vi er et norsk ektepar på ferie?"


Kristin nikket og klarte endelig å slutte å le. "Jo, men se på deg da!"

David slo ut med armene, liksom oppgitt. "Ja! Hva? Ser jeg ikke norsk ut?"

"Jeg vet ikke jeg...jeg tror i alle fall at det er best at du ikke snakker så mye. Norsken din er bra, men aksenten din er ganske sterk", sa Kristin.


"Aksent? Jeg?", sa David spørrende. Han rakte henne armen som om de var et gammelt ektepar. "Greit. Jeg skal snakke minimalt. Som en ekte nordmann".

Han smilte ertende.


Kristin tok armen hans, og visste ikke om hun følte seg fornærmet eller ikke på vegne av sitt eget folk. Han hadde kanskje rett. Nordmenn snakket ikke så mye, spesielt ikke med fremmede.

De gikk arm i arm ned mot stranden.

Kristin prøvde å ikke tenkte så mye på at det faktisk var ganske hyggelig å gå slik.

I alle fall hvis hun så bort i fra den merkelige bekledningen til sin nye ektefelle.


Det tok ikke lang tid før de fikk øye på to av selgerne fra Sun&Fun Holiday Club.

Kristin og David gikk sakte mot en av dem, og passet på å ikke velge den blonde kvinnen fra tidligere.


David tok på seg rollen som nysgjerrig turist, og knipset flere bilder av både Kristin og stranden mens de gikk bortover promenaden.

Kristin snakket høyt på norsk, og håpet at selgeren ville bite på agnet.


Og ganske riktig. En lyshåret ung mann kom raskt gående mot dem.

"Heisann! Er dere norske? Er dere på ferie her? Så hyggelig!"

Selgeren snakket dansk, men han var lett å forstå.

Han ventet ikke på svar.

"Se her! I dag er dere heldige! Vær så god! Ett lodd til deg, og ett til din mann! Det er gratis og dere kan vinne flotte premier", sa han entusiastisk.

"Ja, vel....". Kristin prøvde å virke litt skeptisk.

David nølte ikke. Han nikket ivrig, men sa ingen ting. Bare begynte å skrape loddet med en liten mynt.

"Åååååh", sa han skuffet og ristet på hodet.


Selgeren tok en titt. "Ingen premie? Det var synd! Ikke alle vinner! Men kanskje din kone har mer flaks?"

Han dyttet et nytt lodd inn i hendene på Kristin.


Kristin følte seg ganske sikker på å vinne. Dette var sikkert strategien. Et taperlodd først, og deretter et vinnerlodd til kona. For å gjøre alt mer troverdig. Hun skrapte loddet sakte.


Tre like symboler. Tre soler.

Selgeren begynte å applaudere og hoppe opp og ned. "Vi har en vinner! Gratulerer! Det er fantastisk!", ropte han og smilte stort.

Til og med David så glad ut.

Kristin smilte forsiktig. "Ja, jeg vant visst", sa hun.

Et vinnerlodd! Hun hadde et vinnerlodd!


Mens selgeren forklarte dem litt om de ulike premiene de kunne velge mellom, kom en taxi kjørende opp ved siden av dem. Kristin visste hvor de skulle.

Til et nedlagt kjøpesenter, og salgskontoret til Sun&Fun Holiday Club.


Du har nå lest kapittel 5 av SVINDLERE I SOMMERSOL. Følg på Lesnorsk for å lese kapittel 6. Har du lyst til å lese mer om Kristin? Du kan kjøpe hele serien MYSTERIER LANGT NORD, som digital bok hos Fagbokforlaget. Klikk her for boka POSTKORTENE FRA FORTIDEN (lavt nivå) Klikk her for boka TYVEN PÅ PÅSKEFJELLET (middels nivå) Klikk her for boka KAMPEN OM FISKEBRUKET (høyt nivå) God lesing!



52 views0 comments

Recent Posts

See All