SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 4 (B2)

Har du ikke lest kapitel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 2? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 3? Klikk her.



"Nei, nei, nei! Helt krise!" David lo høyt og slo hånden mot bilrattet. "Det heter ikke patata. Det heter papa".

Han smilte bredt med hvite tenner. De hadde allerede kjørt forbi hotellet til Kristin, men hun hadde det så hyggelig at hun ikke la merke til hvor de var.


Kristin lo hun også. "Jeg sa at jeg snakket litt spansk, ikke kanarisk. Er det noe mer som er viktig å vite?"

David kastet et raskt blikk på henne. "Ja! Ikke si autobus! Det heter guagua på kanarisk".

Kristin nikket. "Greit. Papa og guagua. Da kan jeg det viktigste. Og du? Det høres ut som om du snakker litt bergensk?"

David svingte til høyre ut fra Mogán sentrum. "Bra observert. Jeg bodde i Bergen i nesten fem måneder. Jeg studerte norsk der."

"Er det lenge siden?", spurte Kristin.

Hun syntes det var ganske rart at en kanarier reiste til Norge for å lære norsk.

Et lite språk som nesten ingen i verden snakket. Men med så mange norske leietakere som David hadde i Summerwind, var det helt klart en fordel å snakke språket.

"Nesten fem år siden. Jeg likte Bergen godt. Stavanger var også veldig fint. Sola strand er fantastisk. Mye bedre enn stranden i Anfi for eksempel!", sa David.

Det var tydelig at de typiske turistfellene på øya ikke imponerte ham så mye.

Kristin så at de passerte noen store grønne golfbaner. "Du!", utbrøt hun. "Hotellet mitt er i Puerto Mogán! Hvor skal vi nå?"

David smilte lurt. Han hadde på seg mørke solbriller, så hun kunne ikke se de brune øynene hans. "Sightseeing. Med guide."


"Du trenger ikke det", sa Kristin raskt. Litt for raskt.

Hun ble litt flau, samtidig som hun egentlig ikke kunne tenke seg en bedre måte å tilbringe en fredag ettermiddag på.

"Jo, jeg trenger faktisk det. Det er helt krise at en journalist fra Norge tror at Gran Canaria bare er kjøpesenter med billige vesker, dårlig mat og strand."


David brukte ofte uttrykket helt krise.

Kanskje noe han hadde hørt da han var yngre og studerte i Bergen?

"Du skal sikkert skrive en artikkel om ferielivet på Gran Canaria, ikke sant?", spurte han.


Kristin ristet på hodet. Hun husket plutselig at Oddvar bare hadde introdusert henne som en journalist. Han hadde ikke sagt noe om timeshare-saken.

Hun begynte å fortelle David det hun visste så langt. Om intervjuet med Oddvar og Reidun, kvinnen på strandpromenaden, og taxituren til det nedlagte kjøpesenteret.

Hun snakket sakte, og prøvde å bruke enkle ord for å være sikker på at han forsto alt.

David nikket sakte mens hun snakket. Han virket ikke overrasket.

"Jeg tror ikke jeg kan hjelpe deg så mye med dette, men bare si ifra hvis det er noe", sa han da hun hadde fortalt alt.


De kjørte av motorveien, og inn på en svingete vei langs kysten. Sola hang lavt, men det var ennå mange timer igjen med lys. David parkerte bilen ved noen bratte klipper like ved havet.

Han tok av seg solbrillene og så på henne. "Klar?", spurte han.

De lot det meste ligge i bilen, men tok med seg et håndkle før de spaserte ned en smal sti som førte mot havet. David gikk først. Han småpratet på norsk og engelsk litt om hverandre.

Kristin lyttet og nikket. Hun syntes det var fint å være langt vekk fra andre turister. Her var det ikke en sjel.

David stoppet da de var nesten helt nede ved havet.

"Kom igjen!", sa han. Han ventet ikke på svar, bare kastet av seg t-skjorten og sandalene og stupte ned i vannet.


Kristin ble stående å se etter ham. Han forsvant under vannoverflaten og ble borte i mange sekunder. Så dukket han opp litt lenger borte. Smilende.