SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 3 (B2)

Har du ikke lest kapittel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapittel 2? Klikk her.


KAPITTEL 3: På besøk


"Og her er terassen! Se den utsikten da. Det er helt herlig!"

Reidun slo hendene sammen og så riktig stolt ut.

"Også har vi norske tv-kanaler og alt mulig!", supplerte mannen hennes Oddvar. "Norske aviser kan du også kjøpe, VG eller Dagbladet. Hva du vil!"


Kristin var på besøk i hos det norske ekteparet Reidun og Oddvar Fanevik. De leide en leilighet i et lite leilighetskompleks i Mogán. Komplekset lå høyt oppe i fjellsiden, med en nydelig utsikt over landsbyen og kysten.

Det var redaktøren i "Norsk Økonomi" som hadde tipset henne om at Reidun og Oddvar gjerne ville la seg intervjue om time-share svindelen i nordmennenes sydenparadis.

Etter turen til det nedlagte kjøpesenteret dagen før, syntes Kristin det var en god idé å prøve å angripe saken på en annen måte.


"Ja, sånn time-share er vi ferdig med!", var det første Oddvar hadde sagt etter å ha hilst på Kristin. "Nå leier vi her i komplekset Summerwind på helårsbasis, og kunne ikke vært mer fornøyd med det!"

Kona Reidun var helt enig. "Ja, det er bare tull og tøys det der time-share greiene, mener jeg i alle fall. Vi har venner som har time-share altså, og de er fornøyd med det, men vår erfaring var ikke god!"

Kristin satte seg ved det store bordet på terrassen. Hun tok frem penn og papir for å notere litt."Ja, fortell", sa hun slik hun ofte pleide når hun intervjuet. "Hva var det som skjedde da dere kjøpte time-share leilighet?"


Oddvar slo seg ned ved siden av henne med kaffekoppen. Han var en liten og bred mann, med kraftige never. "Det var nettopp det da. Vi kjøpte jo ikke til slutt, fordi vi ble skeptiske."


Reidun kom med et fat vafler, og Kristin lurte litt på om hun hadde tatt med seg vaffeljern fra Norge, eller om de til og med solgte noe så typisk norsk her på denne øya som virket mer og mer som et mini-Norge. Reidun rettet på brillene. "Skeptiske, ja det kan du godt si! Jeg skjønte at de prøvde å lure oss!"


Kristin hørte på Oddvar og Reidun fortelle en historie som lignet mye på det hun hadde observert på strandpromenaden i Puerto Rico og senere på det nedlagte kjøpesenteret i går.


En blid selger stopper turister på strandpromenaden. Turistene, gjerne nordmenn med mye penger, får tilbud om et gratis skrapelodd. De vinner på skrapeloddet. Et fotokamera, en feriereise, en datamaskin eller noe annet. For å hente premien må de gå til "hovedkontoret". En taxi kommer og kjører dem til kontoret.

Her møtes de av profesjonelle time-share selgere som kommer med fantastiske tilbud hvis de bare signerer kontrakten akkurat nå. Mange føler seg presset, og signerer til slutt på en kontrakt som det er vanskelig å komme ut av, eller som i verste fall er falsk.


"Og dere da?", spurte Kristin. "Dere signerte ikke?"


Oddvar drakk rolig av kaffen. "Nei, vi gikk ikke på limpinnen! Vi vant på skrapeloddet, og da vi kom til hovedkontoret for å hente premien var det bare jubel og halleluja. Selgerne var nesten ekstatiske, og serverte oss mat og champagne".


Reidun nikket ivrig. "Først tenkte vi at vi hadde hatt kjempeflaks! Sånn luksus! Riktig flott var det. Og alle var så hyggelige!"

"Men så begynte presset", sa Oddvar. "De var veldig intense, og ville at vi skulle betale en del av time-share leiligheten nå med en gang."


"Uten å ha sett leiligheten!", utbrøt Reidun. "Vet du hva!"

"Det var nesten umulig å gå uten å signere", fortalte Oddvar. "Men det begynte å bli sent, og da jeg sa at hjertemedisinen min var på hotellet og at jeg trengte den, lot de oss endelig gå."

Reidun begynte å le. "Oddvar har jo ikke hjerteproblemer han! Han er frisk som en fisk! Men vi ble i alle fall ikke lurt!"

Oddvar lente seg fornøyd tilbake i stolen. "Og da tok vi heller de pengene og leide leilighet her i Summerwind, et helt supert sted".

Han hadde en morsom norsk uttale når han sa "summerwind".

Kristin smilte litt, men noterte alt ekteparet sa. Nå hadde hun mye verdifull informasjon om hvordan disse time-share svindlerne opererte.

"Ja, her er det flott", sa Kristin og nikket. "Men det er vel ikke så mange nordmenn her nå i juli?"


"Flere enn du skulle tro", svarte Reidun kjapt. "Regn og fellesferie er en kombinasjon som gjør at mange velger Gran Canaria, også om sommeren". Det er bare regn hjemme i Mosjøen nå, så da er det bedre å være her!"

Hun smilte fornøyd. "Vi leier her hele året, og det er nesten bare nordmenn her i anlegget. Mange gjør det samme som oss, og sikrer seg sol hele året."

Oddvar reiste seg fra stolen. "Nei, nå tar vi oss en liten rusletur så du kan se bassenget og terrassen før du går", sa han til Kristin.

Den lille terrassen foran leiligheten til ekteparet førte ut til en stor felles terrasse med vakker utsikt til dalen og kysten. Oddvar pekte og forklarte, og fortalte om alle naboene og aktivitetene de arrangerte om vinteren.

Vinsmaking, gitar og allsang, grillfester, fjellturer, strikkeklubb.


De passerte resepsjonen hvor en mørkhåret mann med skjegg sto og snakket med resepsjonisten. Oddvar ble plutselig ivrig. "Det er David! Han er sjefen her! Eller, direktøren, er vel mer riktig å si. Han er kanarisk, men snakker norsk og alt mulig!"


Oddvar hilste glad på resepsjonisten og David, som ganske riktig svarte på norsk.

Han så veldig lite formell ut, i strandshorts og sandaler.

Oddvar introduserte Kristin, og fortalte at hun var journalist.


Kristin var glad for at David hilste på henne på norsk måte, med et håndtrykk. Spanjolenes kyss på hvert kinn var litt mer enn hun likte fra en fremmed. David hadde et lurt glimt i øynene, og det halvlange håret var litt bustete. "Beklager klærne", sa han til Kristin. "Jeg er ferdig på jobb".


Kristin nikket. David virket hyggelig, og hun ble imponert over norsken. Hørte hun en bergensk aksent?

"Ja, takk for besøket. Det er noen flotte leiligheter dere har her. Og alle virker veldig fornøyde", sa hun til David.


Hun takket Oddvar for intervjuet og lot David følge henne til utgangsporten.

"Jeg har bilen min her", sa han og låste porten bak dem. "Hvor skal du?"

Han smilte forsiktig. "Eller hva skal du?"


Kristin ble rød i kinnene av det direkte spørsmålet.

"Ikke noe spesielt, tror jeg", svarte hun raskt.

De ble gående sammen ned gaten mot Davids bil. "Men det er fredag", sa David. "Skal du ikke... gå ut?" Han måtte tenke litt for å finne de riktige ordene på norsk.

"Nei, takk", sa Kristin og lo litt. Hun angret med det samme hun hadde sagt det, og håpet ikke han trodde at hun prøvde å være frekk.

David stoppet foran bilen sin. En stor grå varebil.

"Kanarisk kultur er ikke bare strand og shopping-senteret i Puerto Rico", sa han smilende.

"Jeg vet det", sa Kristin.

Han lente seg mot bilen og så på henne med mysende blikk. "Hva har du sett da?"

Kristin tenkte.

Strand. Turister. Nordmenn. Time-share. Buss. Hotell. Solkrem. Souvernier.

Pausen hennes bare bekreftet mistankene hans.

Han låste opp bilen. "Ingenting!" sa han. "Men det kan vi fikse!"

Han smilte stort og holdt opp bildøren for henne. "Vamos! Kom igjen!"


Du har nå lest kapittel 3 av SVINDLERE I SOMMERSOL. Følg på Lesnorsk for å lese kapittel 4. Har du lyst til å lese mer om Kristin? Du kan kjøpe hele serien MYSTERIER LANGT NORD, som digital bok hos Fagbokforlaget. Klikk her for boka POSTKORTENE FRA FORTIDEN (lavt nivå) Klikk her for boka TYVEN PÅ PÅSKEFJELLET (middels nivå) Klikk her for boka KAMPEN OM FISKEBRUKET (høyt nivå) God lesing!
110 views0 comments

Recent Posts

See All