SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 2 (B2)

Har du ikke lest kapittel 1? Klikk her.


KAPITTEL 2: ET VINNERLODD



Det luktet solkrem. Hele Gran Canaria luktet solkrem. Kristin satt på bussen på vei til Puerto Rico igjen. I går, etter episoden med politiet på strandpromenaden, hadde hun spist en enkel middag, og lagt seg tidlig. Hun hadde booket seg inn på et lite hotell i Mogán for hele uken, for å ikke bo midt i sentrum av alle turistene i Puerto Rico.

Mógan var mye hyggeligere, syntes hun, og minnet litt om Venezia.

Men nå var det ingen vei utenom. Hun måtte tilbake til Puerto Rico.

Det var klart at strandpromenaden i Puerto Rico var stedet hvor svindlerne holdt til.

Bussen begynte å bli full. Nesten bare turister. Hun hørte dem prate på norsk, svensk, tysk og et annet språk hun ikke kunne. Kanskje nederlandsk.

På busstasjonen i Puerto Rico gikk nesten alle sammen av. Kristin noterte seg at hun hadde fått litt farge på armene. Ikke verst, for en blek nordlending!

Hun ble stående noen minutter å se på noen barn som lekte i en park ved siden av busstasjonen. Det så morsomt ut! En temapark, basert på en kjempesuksess fra Finland, med noen sinte fugler. Den skandinaviske invasjonen var overalt på Gran Canaria. På godt og på vondt.

Hun tenkte på disse svindlerne. Kvinnen fra strandpromenaden i går var norsk, ikke kanarisk.

En nordmann som svindlet nordmenn. Trist. Hvis det faktisk var slik, at det var en svindel. Hun måtte finne ut mer.

Kristin spaserte ned mot stranden.

Noen søvnige katter lå i skyggen under et tre. En gruppe duer spiste fornøyd på litt brød som noen hadde kastet på bakken. Det kom til å bli en varm dag. 26 grader allerede.


Da hun kom ned til stranden ble hun nesten fristet til å ta et bad. Hun så en eldre dame svømme rolig rundt i det grønne vannet. Den røde badehetten hennes svevde elegant i vannflaten. To småbarn lekte i strandkanten med noen gule plastleker.

Kristin hadde ikke med seg badetøy, og hun bestemte seg for å finne en benk i skyggen med god utsikt til strandpromenaden. I dag skulle hun finne ut hva som skjedde med nordmennene som mottok skrapelodd fra selgerne. Fortsatt var det ganske tidlig, og kvinnen fra i går hadde ikke funnet plassen sin på promenaden ennå.


Kristin benyttet anledningen til å smøre på et ekstra lag med solkrem i ansiktet. En dyr krem fra apoteket, som luktet av kokos.


Der!

En liten gruppe menn kom gående ut fra en av de mange kaféene ved promenaden. De lo og snakket høyt sammen på spansk. Kristin identifiserte to av mennene som selgere hun hadde sett de siste dagene. Den tredje var ny.

Og like bak dem kom den blonde kvinnen også. Alle fire ble stående og diskutere litt, før de spredte seg ut på promenaden. Det tok ikke lang tid før de kom i snakk med de forbipasserende turistene.

Den blonde kvinnen hadde plassert seg lengst bort fra restaurantene, nesten ved enden av stranden. Også i dag hadde hun på seg en turkis polo-skjorte, og hvit shorts.

Kristin satt ganske langt unna, men hun kunne likevel se tydelig hvordan kvinnen trippet nervøst, og stadig så bort mot gaten hvor politiet hadde kommet i går.

Kvinnen virket stresset.Hun lot flere turister passere uten å snakke med dem. Også par, mann og kone. Kristin vurderte å bevege seg litt nærmere, men hun var redd for at kvinnen skulle se henne, og kjenne henne igjen fra dagen før. Det var best å holde seg her på benken i skyggen.

Et eldre ektepar kom gående mot kvinnen. De hadde på seg matchende mørkeblå shorts og lyse hatter på hodet. Mannen brukte en grå krykke. De gikk sakte.

Kristin så at de stoppet. Snakket med kvinnen en god stund.

Hun var alt for langt borte til å høre hva de sa, men hun så at den blonde kvinnen gestikulerte og veivet med armene. Ja, hun hoppet til og med litt entusiastisk opp og ned.

Så kom en taxi plutselig rullende opp ved siden av ekteparet og kvinnen.

Kvinnen vekslet noen raske ord med sjåføren, og åpnet deretter bildøren for den eldre kvinnen. Ekteparet brukte langt tid på å komme seg inn i taxien.

Kristin kom seg på beina. Nå måtte hun være rask!

Hvis hun skulle finne ut hva som skjedde med disse parene etter at de hadde snakket med selgerne her på strandpromenaden, måtte hun kjappe seg!

Hun småløp bort til en ledig taxi som sto parkert bare hundre meter lenger borte.

I motsatt retning av den blonde kvinnen. Spansken hennes var rusten, nesten ikke-eksisterende. Mens hun satte seg inn i taxien lurte hun på hvordan hun skulle klare å fortelle sjåføren at han skulle følge etter taxien med ekteparet.


"Hola", sa hun smilte.

"God morgen!", kvitret sjåføren på norsk, en yngre kar med strålende hvite tenner.

"Snakker du norsk?", spurte Kristin overrasket. Hun måtte le litt.


"Bare litt! Bittelitt", svarte sjåføren fornøyd og svingte ut på veien. "Hvor?"

"Kan du følge etter den taxien der?", sa hun, og pekte på den røde og hvite Volvoen som svingte ut nesten rett foran dem. Kristin så at ekteparet satt trygt i baksetet.

"Følge?", spurte sjåføren med store øyne.

"Ja, kjøre etter. Kjøre samme vei", forklarte Kristin.


"Ja, det går fint. Dere reiser sammen?", lurte han. Han hadde en artig aksent, men grammatikken var ikke så verst.


Kristin unngikk spørsmålet og svarte bare med et kort nikk.

Hun så nervøst på bilen foran dem.


"Eller er du som James Bond? En agent? En...vent litt..." Sjåføren tenkte seg om. "Hemmelig!", nesten ropte han. "En hemmelig agent fra Norge!" Han lo høyt, og syntes visst at tanken var morsom.


Turen gikk raskt. Bare femten minutter senere kjørte de inn på en stor parkeringsplass foran et gammeldags kjøpesenter formet som en sirkel med to etasjer.

Den andre taxien stoppet, og ekteparet steg langsomt ut. Sjåføren pekte dem i riktig retning, og de forsvant inn på senteret.


Kristin betalte, og den blide sjåføren takket både på norsk og på spansk, og til slutt på svensk for sikkerhets skyld. Hun skyndte seg i samme retning som ekteparet.

Hva var dette for et sted?

En gang i tida hadde det sikkert vært et flott kjøpesenter, men nå så det helt nedlagt ut. I vinduene så hun solblekede plakater og støvete utstillingsdukker.

Det lå flere stengte restauranter på rekke og rad. Det så ut som de hadde vært stengt lenge.

Dette kunne ikke være riktig?

Hadde sjåføren kjørt feil?

Elektronikkbutikker, souvernirbutikker og kiosker. Stengt alt sammen.

Men der, på et hjørne så hun faktisk en åpen og operativ restaurant, og en fotball-bar ved siden av, som virket ganske populær.

Det eldre ekteparet fortsatte rett frem. Det virket som om de visste hvor de skulle.

Med ett kom en vinkende mann gående mot dem. Han håndhilste hjertelig, og tok dem med bort til noe som så ut som et reisebyrå.

Kristin lusket seg etter.

De tre forsvant inn bak en lukket dør.

Hva nå?


"Kan jeg hjelpe deg?", spurte plutselig en stemme på engelsk, med tydelig svensk aksent.

Kristin snudde seg og så rett på en ung mann med samme blå polo-skjorte som kvinnen på strandpromenaden. Sun&Fun Holiday Club, leste hun på brystet hans.


Kristin hoppet i det.

"Ja, jeg ville snakke med noen fra Sun&Fun Holiday Club", sa hun bestemt.

Den unge mannen så skeptisk på henne. "Har du et lodd?"

Han snakket svensk nå.

"Hva...? Lodd?", spurte Kristin. Hun hørtes mer forvirret ut enn hun ønsket.

Mannen sukket oppgitt. "Vinnerlodd! Har du et vinnerlodd?"

"Nei", måtte Kristin innrømme.

"Da går det ikke", sa mannen utålmodig. "Bare personer med vinnerlodd er velkommen her".

Han gikk.


Kristin ble stående å tenke.

Vinnerlodd.

Det eldre ekteparet hadde vunnet på skrapeloddet de fikk av kvinnen på strandpromenaden.

Hun måtte skaffe seg et vinnerlodd hun også!


Du har nå lest kapittel 2 av SVINDLERE I SOMMERSOL. Følg på Lesnorsk for å lese kapittel 3. Har du lyst til å lese mer om Kristin? Du kan kjøpe hele serien MYSTERIER LANGT NORD, som digital bok hos Fagbokforlaget. Klikk her for boka POSTKORTENE FRA FORTIDEN (lavt nivå) Klikk her for boka TYVEN PÅ PÅSKEFJELLET (middels nivå) Klikk her for boka KAMPEN OM FISKEBRUKET (høyt nivå) God lesing!
207 views1 comment

Recent Posts

See All