SVINDLERE I SOMMERSOL - KAPITTEL 10 (B2)

Har du ikke lest kapitel 1? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 2? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 3? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 4? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 5? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 6? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 7? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 8? Klikk her.

Har du ikke lest kapitel 9? Klikk her.



KAPITTEL 10: DU KOMMER ALLTID TILBAKE


Solen sto høyt på himmelen. Klokka var nesten elleve, og det myldret av liv i gågaten.

Kristin var tilbake der hun hadde startet arbeidet forrige uke. Strandpromenaden i Puerto Rico.


Uka hadde gått så fort. I utgangspunktet hadde hun ikke hatt lyst til å reise hit til Gran Canaria. Hun hadde hatt mer lyst til å nyte juli-været i Norge, men nå hadde hun ikke lyst til å reise hjem i det hele tatt. Men det måtte hun. Redaktøren av "Norsk Økonomi" ventet på artikkelen og bildene, og dessuten kunne hun ikke bli her for evig, selv om det fristet litt.


David.

Kristin kjente at hun var litt skuffet over at han ikke hadde ringt henne i går.

Faktisk hadde hun ikke hørt fra ham i det hele tatt siden møtet på kontoret hans. Hun prøvde å ikke tenke på det. Han hadde allerede hjulpet henne mer enn nok, og skyldte henne ingen ting.


Etter razziaen mot Sun&Fun Holiday Club hadde Ana kjørt henne tilbake til hotellet.

Kristin hadde takket for hjelpen, og for alle dokumentene med klageopplysninger fra norske kunder. Hun hadde planer om å ta kontakt med flere av dem for intervjuer i Norge før hun gjorde ferdig artikkelen. Ana hadde tatt henne i hånden og ønsket henne lykke til med arbeidet. Hun hadde til og med smilt litt.


Kristin kikket på klokka. Den var over elleve nå. Hun burde være på flyplassen senest halv tre. Hun hadde allerede sjekket ut fra hotellet og satt kofferten i resepsjonen. Egentlig var hun klar for hjemreise. Det var bare én ting hun gjerne ville gjøre først.


Hele dagen i går og i morges hadde hun prøvd å ringe den norske kvinnen fra Sun&Fun Holiday Club. Hun ville så gjerne snakke med henne før hun måtte reise. Men ingen hadde svart. Til slutt hadde Kristin lagt igjen en beskjed om at hun var å finne på kaféen El gatito mellom klokka elleve og tolv hvis hun ville møtes.


Kristin bestemte seg for å spise en tidlig lunsj mens hun ventet, for å unngå å kjøpe dyr mat på flyplassen. På menyen så hun flere typiske tapasretter som hun hadde spist sammen med David forrige fredag. Servitøren nikket anerkjennende når hun bestilte både papas arrugadas, gambas al ajillo og et stykke kanarisk geitost.

Det ble sikkert lenge til hun kom til å spise disse rettene igjen. Hun måtte smile litt når hun tenkte på Davids entusiasme for kanarisk mat.


Skulle hun ringe ham?

Hun tok opp mobiltelefonen, men bestemte seg for å la det være. Han var sikkert på jobb, og opptatt med ett eller annet. Hun spiste alene mens hun holdt utkikk med strandpromenaden. Hun så ingen av disse innkasterne som det hadde myldret av for bare noen dager siden.


Politirazziaen hadde fungert, virket det som.

Ana hadde fortalt henne at politiet hadde aksjonert mot til sammen seks forskjellige kontorer, og arrestert mer enn 60 personer.


Klokka var over tolv da Kristin plutselig hørte en stemme bak seg.

"Beklager, jeg kommer litt sent. Har du litt mer tid?"

Det var den blonde kvinnen fra Sun&Fun Holiday Club.


Kristin spratt opp. "Du kom!" Hun rakte frem hånden og presenterte seg.

Kvinnen smilte litt usikkert og sa at hun het Marianne Nilsen.

"Jeg har en liten halvtime", sa Kristin. Hun fant frem til opptaksfunksjonen på mobiltelefonen.

"Er det greit at jeg gjør et opptak av intervjuet?"

Marianne nikket. "Det er derfor jeg er her."


Marianne så ikke lenger ut som en selvsikker selger. Nå så hun mer skyldig ut, nesten angrende. Hva hadde skjedd?

Kristin trengte ikke en gang å stille noen spørsmål. Marianne begynte å snakke øyeblikkelig, og det så nesten ut som hun nøt å endelig kunne fortelle til noen hva hun hadde drevet med den siste tiden.


"Først virket alt så bra", sa hun. "Sun&Fun Holiday Club virket som et seriøst selskap, og lønna for å jobbe som innkaster var helt utrolig bra. De betalte meg mellom 50 og 100 euro for hvert par jeg fikk inn i en taxi. Mer hvis de var norske. Og jobben var jo så enkel! Bare gi ut gratis skrapelodd her på strandpromenaden og passe på at de med vinnerlodd dro til hovedkontoret for å hente premien. Det var alt!"

Kristin nikket. Det stemte godt med hva hun hadde observert.


Marianne pustet dypt. "Men så begynte jeg å skjønne at alt bare var lureri. Kontraktene som firmaet brukte var ikke lovlige, og timeshare-leilighetene eksisterte ikke en gang!"

Hun så fortvilet ut. "Jeg prøvde å fortelle meg selv at jeg ikke gjorde noe galt. Jeg hadde ikke noe med selve salget å gjøre. Jeg bare delte ut gratis skrapelodd. Men i går, etter politirazziaen fikk jeg nok. Jeg vil ikke drive med dette lenger. Jeg føler meg dårlig på vegne av alle dem som har blitt lurt".


Kristin skrudde av opptakeren og la fra seg notisblokken.

"Takk for at du fortalte meg dette", sa hun.

Marianne snufset litt. "Det er det minste jeg kan gjøre", sa hun stille.


Etter intervjuet med Marianne tok Kristin en taxi tilbake til hotellet sitt i Mogán. Hun måtte hente kofferten som sto i resepsjonen. Hun begynte å føle seg litt stresset.

Hvor lang tid tok bussen ut til flyplassen? Hun syntes å huske at det var ganske langt. Det fristet ikke å betale for en taxi helt ut dit, men det så nesten ut som om hun måtte det.


Da hun gikk ut av taxien så hun en kjent bil utenfor hotellet. En stor, grå varebil med Summerwinds logo på bakvinduet.

David!

Kristin kjente at pulsen steg en anelse. Hva gjorde han her?


David sto smilende i resepsjonen.

Kristin følte seg helt forfjamset mens han hilste på henne med et kyss på hvert kinn.

"Hva gjør du her?", fikk hun til slutt frem.

"Hyggelig å se deg også!", lo han. "Skal du ikke til flyplassen nå?"

"Jo...", sa Kristin. "Men jeg tenkte å ta bussen."

"Da kommer du for sent til flyet. Helt krise!", sa David bestemt. "Du har sikkert ikke lyst til det? Eller?"

Hun ristet på hodet.

"Hva venter du på? Vamos!"


De hentet kofferten og satte seg inn i bilen. Kristin lente seg tilbake mens de suste ut på motorveien. David skravlet ikke så mye i dag, men av og til kikket han på henne og smilte litt.

Hun følte at spenningen fra uka på Gran Canaria begynte å slippe taket.


Kristin åpnet bilvinduet og lot den varme lufta ta tak i håret.

Sola prikket henne i ansiktet.

Timeshare. Svindel. Sol. Summerwind. Skrapelodd. Bading. Papas. Guagua. David.

Alt blandet seg sammen til en bukett av uventede minner.

De passerte noen enorme hvite vindmøller, og Kristin husket at de begynte å nærme seg flyplassen. David tok av seg solbrillene og så på henne.

"Du?", sa han.

"Ja?"

"Kommer du tilbake noen gang?"

Kristin holdt blikket hans en kort stund.


Så smilte hun stort.

"Så klart", sa hun. "Alle nordmenn kommer tilbake til Gran Canaria".

Hun visste at det var sant.

Du har nå lest kapittel 10 av SVINDLERE I SOMMERSOL. Dette var siste kapittel. Har du lyst til å lese mer om Kristin? Du kan kjøpe hele serien MYSTERIER LANGT NORD, som digital bok hos Fagbokforlaget. Klikk her for boka POSTKORTENE FRA FORTIDEN (lavt nivå) Klikk her for boka TYVEN PÅ PÅSKEFJELLET (middels nivå) Klikk her for boka KAMPEN OM FISKEBRUKET (høyt nivå) God lesing!


117 views0 comments

Recent Posts

See All