Novelle - SVIGERMOR A2/B1

Updated: Jul 10


Pappa sitter i stua når jeg kommer på besøk. Han sitter der han pleier. I godstolen med føttene på krakken. På låret hans ligger fjernkontrollen. Han ser på TV. Av og til sover han når han sitter der. Men ikke i dag. For pappa er våken og klar. På TV er det et naturprogram om ørner, og pappa elsker dyr. Mannen på TV forteller om ørnen som kan fly høyere enn alle andre fugler. Ørnen flyr høyt over fjell, hav og skoger. Når ørnen flyr høyt, kan den se langt og mange detaljer fordi den har så gode øyne. Ørnen er en veldig spesiell fugl.

Pappa synes at dette er så interessant at han ikke hører når jeg snakker til ham.

- Pappa, jeg trenger hjelp, sier jeg.

- Mmm, sier pappa.

Han ser ikke på meg, bare på ørnen som flyr høyt.

- Det gjelder svigermor, sier jeg og håper at det vil få ham til å skru av TV-apparatet.

Pappa sukker tungt.

Ingen av oss liker svigermor. Hun liker ikke oss heller fordi vi er muslimer.

Først tenkte svigermor at faren min kjørte t-bane eller var renholder. Mora mi var hjemme og laget mat. Hun trodde at vi bodde i en liten leilighet uten fine ting. Hun tenkte at mamma og pappa snakket dårlig norsk og ikke leste bøker. Hun trodde at pappa sier at vi må gå med hijab.


Da hun forsto at pappa var professor, var det også galt. Hvorfor gikk jeg ikke med hijab? Var jeg ei dårlig jente? Hvorfor hadde jeg bodd i så mange land? Trodde jeg at jeg var bedre enn andre fordi familien min bor i et stort, fint hus med bøker, bilder og tepper?

For svigermor blir jeg aldri bra nok.

Hun liker ikke maten jeg lager. Hvordan jeg vasker huset. Hva jeg har på meg. Eller hvordan jeg sminker meg. For jeg gjør sønnen hennes glad og lykkelig. Det klarer hun ikke å se på. Så hun finner alltid feil. Etterpå forteller hun sønnen sin hva som er galt med meg. Hvorfor han bør finne ei ny og bedre jente.


Pappa skrur av TV- apparatet og hører endelig på meg.

- Forrige helg så jeg at svigermor leste meldingene på mobilen til mannen min, sier jeg.

- Det var ikke bra, svarer pappa.

- Nei, det var det virkelig ikke, sier jeg sint.

- Ikke bra, gjentar pappa.

- Jeg liker ikke at hun vet hva jeg føler, synes og tror, sier jeg og gråter.

- Nei, selvfølgelig ikke, sier pappa.

- Det er mellom mannen min og meg, sier jeg og tørker tårene.

- Og du er sikker på at det var meldingene fra deg hun leste? spør pappa.

- Ja, svarer jeg lavt.

- Vet mannen din dette? spør pappa.

- Nei, svarer jeg og rister på hodet.

Pappa tenker seg litt om før han svarer.

- Vet du hva? Jeg synes at du skal fortsette som før.

- Hvordan da? spør jeg nysgjerrig.

- Med å gjøre mannen din glad. Det er det svigermor ikke vil. Når du gjør mannen din lykkelig, gjør du svigermor veldig trist og ulykkelig.