• Sissel Ofstad

Norskprøven B2: Boligpolitikk - vokabular, fakta, skriverammer og argumenterende tekst

Relevant vokabular

  • lån, finansieringsbevis, gjeld, innskudd, sparegris, penger på bok, formue, oppsparte midler, nedbetaling, velstående, kausjonist, sikkerhet i egen bolig, sekundærbolig, forkjøpsrett, investering

  • boligmarked, boligkrakk, verdistigning, boligbygging, bolignød, førstegangskjøper, leiemarked, boligprosjekt, OBOS, Husbanken, tvangsauksjon

  • prisantydning, budrunde, kuppe visning, størrelse, standard, sentralt, utsikt, drabantby, krypinn, kvadratmeter, ettertraktet strøk, sentrumsnære bydeler


Fakta

  • Det er rekordhøye boligpriser i norske byer. Verst er det i hovedstaden.

  • Derfor sliter mange unge med å komme inn på boligmarkedet.

  • På 70-tallet var det mulig å kjøpe en leilighet for en halv årslønn.

  • I dag må man ofte betale seks ganger årslønn for en leilighet.

  • Presset på boligmarkedet skyldes flere forhold.

  • Tidligere generasjoner med sterk privatøkonomi har investert i bolig. Hver femte bolig i Oslo er en sekundærbolig. I de sentrumsnære bydelene er hver tredje bolig en sekundærbolig. Lav beskatning på bolig har gjort det lønnsomt å investere i eiendom.

  • Befolkningsveksten i Oslo (28% de siste 15 årene) har bidratt til press på boligmarkedet.

  • Boligbyggingen i Oslo holder ikke tritt med befolkningsveksten.

  • Mange førstegangskjøpere vil gjerne bo i sentrumsnære bydeler.

  • Beliggenhet er ofte viktigere enn standard og størrelse for førstegangskjøpere.

  • Før var det ikke spesielt attraktivt å bo i sentrum eller på østkanten i sentrumsnære bydeler.

  • På 90-tallet var det boligkrakk i Norge. Prisene falt dramatisk. De som kjøpte bolig da er de store vinnerne i dag. De som klarte seg gjennom boligkrakket (de som ikke måtte selge boligen) har opplevd en eventyrlig økonomisk reise. Alle har blitt millionærer på papiret. Mange har investert i eiendom.

  • Førstegangskjøpere konkurrer mot en velstående foreldregenerasjon på boligmarkedet.

  • Ofte må førstegangskjøpere få økonomisk bistand av foreldre for å få kjøpt bolig. Har man ikke foreldre som kan hjelpe, blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i Oslo. Dette skaper forskjeller i samfunnet.

Bør staten hjelpe førstegangskjøpere?


Skriverammer

Innledning:

I dag sliter mange unge med å komme inn på boligmarkedet. Det er et alvorlig politisk spørsmål fordi det bidrar til store forskjeller i samfunnet vårt. Derfor bør staten ta grep.


Hoveddel:

Førstegangskjøpere må ofte konkurrere med en velstående foreldregenerasjon når de skal gå fra å leie til å eie. Derfor bør det være høyere beskatning på sekundærboliger.

Boligbyggingen holder ikke tritt med befolkningsveksten. Derfor bør det bygges mer i hovedstaden. Det bør bygges flere små leiligheter.

Kresne førstegangskjøpere må heve blikket og innse at man fint kan bo i bydeler som grenser mot marka. Alle kan ikke bo i sentrum.

Staten bør gjennom Husbanken tilby flere gunstige startlån. Spesielt til unge som ikke har foreldre som har mulighet til å bidra økonomisk. Slik unngår man at fattigdom går i arv.


Konklusjon/avslutning

Ved å ta disse politiske grepene, tror jeg at det blir lettere for unge å komme inn på boligmarkedet. Jeg kan ikke se at disse endringene vil få alvorlige og negative konsekvenser for andre samfunnsgrupper.


Argumenterende tekst


Mange førstegangskjøpere drømmer om et lite krypinn i sentrumsnære bydeler hvor veien til utesteder, konserter og alt som er gøy, ligger et stenkast unna. Drømmen brister hurtig med mindre man har med seg velstående foreldre på visning. For tusenlappene flyr raskt i hete budrunder om 30 kvadratmeter innenfor Ring 2. Det hjelper ikke at man er en fornuftig ungdom som sparer heller. De fleste klarer ikke å spare i takt med prisveksten. En førstegangskjøper med vanlig inntekt uten penger på bok eller som har foreldre som kan stille opp som kausjonister, har i dag ingen mulighet til å komme inn på boligmarkedet i Oslo. Resultatet blir at fattigdom går i arv. Det er bred enighet mellom høyre - og venstresida i norsk politikk at vi ikke ønsker store klasseforskjeller i vårt samfunn. Derfor bør staten ta grep for å hjelpe akkurat denne sårbare samfunnsgruppa.


Staten kan sette i verk mange tiltak for å hjelpe unge i overgangen fra leietakere til eiere. Ved å øke beskatningen på sekundærboliger som ikke er fritidsbolig, gjør man det mindre attraktivt å eie flere boliger. Dermed slipper unge å konkurrere med foreldregenerasjonen som ønsker å investere formuen sin. For tallenes tale er klare. I sentrumsnære bydeler er hver tredje bolig en sekundærbolig. Å eie bolig er i dag lønnsom butikk. Slik har det vært i mange år. Nå ser vi for alvor konsekvensen av dette. Oslo har blitt en by hvor unge sykepleiere og frisører ikke har råd til å bo. Hovedstadens hjerte bør banke for alle. Det er mangfoldet av mennesker og kulturer som bidrar til å gjøre Oslo attraktiv og spennende.


Det bør også være mulig å bygge flere boliger som folk faktisk har råd til å kjøpe. Det hjelper lite at tidligere næringstomter i hovedstaden blir omregulert til boligbygging om området og leilighetene blir en ny lekegrind for de kjøpesterke. I dag bor mange alene. Dette gjelder for alle aldersgrupper. Boligbyggingen og utformingen av boenhetene bør speile denne samfunnsutviklingen. Unge førstegangskjøpere bør også senke forventningene til sin første bolig. Det er ingen menneskerett å bo i nærheten av kafeer og restauranter. Mange bør heve blikket og tenke langsiktig. I hovedstaden har vi god offentlig kommunikasjon. Å sitte på t-banen en halv time for å henge på bar i Torggata er ingen personlig tragedie.


Da staten opprettet Lånekassen i sin tid, var det nettopp for å utjevne forskjeller. Alle skulle få mulighet til å studere på universiteter og høyskoler uavhengig av sosiale og økonomiske omstendigheter. Staten bør ta grep og innføre samme type ordning i Husbanken. I dag er det bare barnefamilier og mennesker med nedsatt funksjonsevner som kan søke om startlån. Førstegangskjøpere som ikke kvalifiserer seg for lån hos banker har ingen steder å henvende seg for å få hjelp. Derfor bør tilbudet utvides. Spesielt til unge førstegangskjøpere med innvandrerbakgrunn uten familie i landet bør få denne mulighet. Dette er effektiv utjevningspolitikk for å hjelpe enslige asylsøkere til å lykkes i det norske samfunnet.


Min konklusjon er at om politikerne ønsker å føre en rettferdig fordelingspolitikk, bør de innføre beskatning på sekundærboliger som ikke er fritidsboliger. Ingen trenger to, tre leiligheter. Staten bør stimulere til boligbyggingen som holder tritt med befolkningsveksten. Det nytter ikke å oppfordre folk til å flytte til distriktene. Byer vokser over hele verden, ikke bare i Norge. Det bør også tilbys gunstige startlån til førstegangskjøpere som på grunn av sosiale og økonomiske forhold ikke får lån hos vanlige banker. Unge førstegangskjøpere kan på sin side se muligheter utenfor Ring 2. Mange har urealistiske forventninger til sin første bolig. Men de to viktigste tiltakene for å bryte ned klasseskiller, er å øke beskatningen på sekundærbolig og tilby gunstige startlån. Det haster. Trendene i boligmarkedet i hovedstaden viser ingen tegn til endring, og det er dårlig nytt for førstegangskjøpere.


Hva gjorde jeg? Prosessen.

  • - Først så jeg programmet Generasjoner, sesong 1 episode 4 Det første boligkjøpet på NRK og leste i aviser om temaet.

  • - Jeg noterte relevant vokabular, fakta og viktig informasjon.

  • - Så laget jeg skriverammer. Det er en disposisjon over teksten jeg skal skrive.

  • - Til slutt skrev jeg teksten.


1,301 views0 comments

Recent Posts

See All