Luke 8: Julenøtter


Hele familien sitter på gulvet på kjøkkenet. Mamma Anne har fortsatt bare på seg morgenkåpen, og håret til pappa Hans er bustete. De ser litt forvirrede ut begge to.

Men lillebror Matias er ikke forvirret. Han er helt sikker i sin sak. 

-Det er et skattekart, Aurora!, roper han til søsteren. -Har du ikke sett et skattekart før? Det er akkurat sånn det ser ut!


Pappa klør seg i hodet.- Tja, jeg vet ikke, jeg.

Aurora lener seg over kartet for å se bedre. -Mamma, hva står det?, spør hun alvorlig. 

Papiret er fullt av bokstaver, men de klarer ikke å lese hva det står. Det må være et annet språk. 


-Kanskje det er en gåte?, sier mamma.

-Hva er en gåte? spør Matias. 

Mamma og pappa ser på hverandre. 

En gåte, forklarer pappa, - er en slags oppgave. 

-Ja, som et puslespill, fortsetter mamma. 

-Hvor bitene må passe sammen, avslutter Aurora. 

-Åja!, sier Matias. -Akkurat som julenøttene i avisen! 


Alle blir stille. Til slutt bryter Matias stillheten.

-Men hvis det er et skattekart, finnes det også en skatt!

-Ja! sier Aurora og nikker med hodet. 

-Det er alltid sånn, bekrefter Matias. 


Mamma og pappa ser på hverandre. De har nok mest lyst på en rolig helg. Kanskje pynte palmen i hagen med julelys og ta seg en tur på stranda hvis det ikke blåser for mye. 

Men de skjønner at en skattejakt er mye mer spennende. 


-Alt for ungene, sier pappa.

-Greit, sier mamma,  - da løser vi gåten først, så snakker vi med bestefar på Skype etterpå. 

-Ikke bestemor? spør Aurora.

-Bestemor er litt opptatt før jul, vet du, sier pappa og klapper Aurora på hodet. 

Hans har ikke lyst til at ungene skal få vite at bestemor ligger med brukket lårhals akkurat nå. Endelig virker ungene så glade og forventningsfulle, akkurat slik som de pleier i adventstida hjemme i Norge. 


Mamma nikker. 

-Ja, bare tenk på alle julekakene hun skal bake. Syv slag! Det er ikke gjort på en kveld. 

Anne og Hans veksler noen raske blikk, men det ser ikke ut til at ungene merker den hvite løgnen. Pappa Hans reiser seg raskt opp fra gulvet.


-Kom igjen, unger!, sier han entusiastisk. -Vi har et skattekart å følge! 

-Men pappa, sier Aurora. -Først må vi løse gåten.

Matias nikker alvorlig. -Ja, pappa. Det er som et slags puslespill. Det blir ikke lett! 


Hele familien setter seg ned ved kjøkkenbordet med dokumentet foran seg. Mamma finner fram noen av bestemors krumkaker som de kan spise mens de jobber. Hans finner fram google translate-appen på telefonen. Det meste ser ut til å være skrevet på spansk. 

Pappa taster inn det som står skrevet i dokumentet på telefonen, og de venter spent mens appen oversetter. 


-Hva står det pappa?, lurer Aurora. 

Hans myser over telefonen. -Skal vi se...dette kartet gjør sjefen til en by hvor du er bekymret og hvor du sover sannferdig. 

Matias ser med store øyne på faren. -Hæ? Er det en gåte? Hva betyr det? 


Mamma Anne rister på hodet. -Men Hans! Det høres bare ut som tull! Det kan ikke være riktig oversettelse.

Hans taster mer på telefonen. -Joda Anne, det er helt riktig. Denne appen sier at det betyr det. 


-Få se!, sier Anne og tar telefonen ut av hendene til Hans. -Ærlig talt! Dette gir ikke mening. Dette er ikke god eller riktig norsk i det hele tatt.

Hans, som er veldig glad i alt som har med teknologi å gjøre, står på sitt. 

-Appen tar ikke feil, Anne, sier han strengt. 

Men Anne lar seg ikke overbevise. -Vi glemmer den dumme appen!, sier hun bestemt. 

-Vi må få hjelp av noen som faktisk kan spansk. 


-Hvem da?, spør Aurora.

-Han der, sier mamma, og peker mot huset til naboen.