• Thea Sofie Melberg

Luke 6: Julehandel


Mamma Anne blir så glad for å høre stemmen til Aurora at hun helt glemmer irritasjonen over det dumme julemarkedet som ikke er et ordentlig julemarked. Ungene! De er i god behold! 


Pappa Hans åpner armene for å ta i mot Matias som kommer springende. -Der er dere jo! Hvor har dere vært? 


Men verken Matias eller Aurora har tid til å svare. Aurora kommer også løpende og hopper opp og ned ved siden av mamma. 

-Kom mamma!, roper hun. -Pappa! Kom å se! Se hva vi har funnet!

Matias drar pappa i armen. -Kom! 


Foreldrene lar ungene dra dem med seg gjennom hele markedet. Forbi boder med vesker og ryggsekker, forbi boder med poteter og gulrøtter, og forbi boder med solbriller og capser. De må si unnskyld flere ganger til svette turister som prøver å prute på diverse varer og uekte merkeklær. 


Til slutt stopper Aurora og Matias foran en liten fargerik bod helt i enden av markedet. Pappa klør seg i hodet. -Anne? Denne boden var ikke her for fem minutter siden da vi prøvde å finne ungene? Var den? 

Anne rister på hodet. -Nei, jeg kan ikke huske den, sier hun forvirret. Det var rart. 


Boden har fargerike gardiner som man må trekke til side for å se varene innenfor, og er full av mange slags rare ting. Gamle klokker, kompass, malerier, tallerkener og kopper med rare mønstre, hvite skjell og sneglehus, tepper og puter i sterke farger og hundrevis av bøker. 


Matias peker på en stor eske som står helt innerst i boden.

-Den!, sier han. -Se! 

Aurora strekker seg over en stabel støvete bøker og tar tak i esken med begge hender. -Se, mamma og pappa, sier hun glad. -Denne esken er full av julepynt! 

Hun holder opp en lang lyslenke. -Julelys!, sier hun fornøyd. -Akkurat det jeg hadde lyst på! Og se! Der er et lite akebrett til Matias.


Mamma og pappa gjør store øyne. Ja, så sannelig. Der har ungene funnet en eske full av julepynt som ser helt typisk norsk ut. Julelys, nisser, julestjerner, flettede kurver, norske flagg til å henge på treet og mye mer. Og et lite rumpeakebrett til Matias! 


-Dette er jo helt perfekt, utbryter mamma Anne fornøyd. Hun ler høyt. -Kanskje det blir ordentlig jul i år allikevel?

Pappa Hans ser seg litt usikker rundt etter noen som jobber i boden. Det var da rare greier at denne boden skulle dukke opp sånn helt plutselig. Og denne kassen med norsk julepynt. Hva gjør den her på et marked på Gran Canaria? Dessuten er han nesten helt sikker på at denne merkelige boden ikke var her i stad. 


-Hallo?, roper Hans. -Er det noen som jobber her? Vi vil kjøpe denne esken. 

Han roper igjen, og prøver på både spansk og engelsk. 


-Bare ta den, sier plutselig en stemme bak en høy stabel med bøker. Hele familien titter forundret opp. En gammel kvinne reiser seg fra bak bokstabelen. Hun har langt grått hår og er kledd i en rar, fargerik kjole. Rundt halsen hennes henger det mange smykker i gull. Smykkene klirrer når hun beveger på seg. 


-Bare ta den, sier igjen. -Den er deres. 

Familien blir overrasket over å høre at hun snakker norsk. 

Aurora rekker fram de 10 euroene hun fikk av mamma litt tidligere på dagen. -Vi har penger, sier hun. -Hva koster esken?


Den gamle kvinnen bare rister på hodet. Øynene hennes er lyseblå, nesten hvite. 

-Den som finner, skal finne mer, sier hun bare. 

Hun vifter med en rynkete hånd full av gullringer. -Så! Gå nå. Og god jul!


Familien rusler forvirret ut av boden. Aurora bærer esken med julepynt, og Matias holder fornøyd på akebrettet. 

-Så pussig!, utbryter mamma Anne. 

-Ja, det er det rareste, sier pappa Hans. -Men det viktigste er at vi har funnet julepynt!

-Og akebrett!, smiler Matias. 


Familien ser på sola som forsvinner bak palmene mens de går hjem. I morgen skal de sjekke alt innholdet i esken. De øyner et lite håp. Kanskje det blir ordentlig jul i år allikevel?

65 views
Les norsk

Velkommen til LES NORSK.

Her finner du enkle tekster for deg som lærer norsk.

God lesing!

© 2019  Les norsk! Laget med Wix.com

Ta kontakt 
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now