• Thea Sofie Melberg

Luke 15: Svar på julenøtten


Det er helt stille i gaten. Katten sitter på en av søppelkontainerene og slikker seg på potene. Aurora går litt tettere inntil mamma. Det virker plutselig så kaldt, selv om det er minst tjuefem grader ute.


Så rart, tenker Aurora. Katten har ikke lenger blå øyne. Nå er øynene helt vanlige grønne katteøyne. Mamma står helt stille ved siden av Aurora, og ser ikke på katten. Hun ser bare på den mystiske personen foran seg. 


-Jeg har ventet på dere, sier stemmen under hatten. -Gi meg dokumentet. 

Det høres ut som en gammel person. Mamma synes det hele er så mystisk, at hun ikke en gang reagerer på at personen snakker norsk. 


Aurora gir skattekartet til den gamle. Det mumles under hatten. -Ja, ja...riktig. Ja, slik er det, hører de at den gamle sier. 


Aurora er litt tøffere enn mamma. -Hvordan er det? Hva mener du? 

Hun prøver å se under den hatten for å se hvem som snakker, men det er umulig. 

-Dette er guanche-språk, sier den gamle. 

-Ja, det vet vi!, sier Aurora høyt. -Men hva betyr det? 


Hun er ikke redd i det hele tatt, selv om hele situasjonen er ganske uvanlig. Hun er sikker på at katten tok dem med hit for å hjelpe dem med skattekartet. 

-Ingen snakker dette språket, fortsetter den gamle. -Ingen. Alle har glemt dette språket. Men jeg kan fortelle dere. Dette er tall. 

Den gamle peker med rynkete pekefinger på kartet og på bokstavene. - Dette er en, dette er to, dette er tre…..


Slik fortsetter hun helt til ti. Guanche-språket lyder fremmed. Vakkert. Eksotisk. 

Både Aurora og mamma står som hypnotisert og hører på. 


Så er det som om mamma plutselig våkner av hypnosen. Hun tar opp en penn og en liten notatblokk og noterer raskt alle tallene. Dette må de huske til senere. Katten mjauer bak dem, og begge to snur seg. Katten hopper opp på en mur, og forsvinner. Den vifter litt med halen som for å si farvel. 


-Det var en fin katt, Aurora, sier mamma, som egentlig ikke liker katter. Ikke en gang deres egen katt, Felix, liker hun særlig godt. 

De snur seg tilbake til den gamle med hatten, men hun er borte. 


-Hallo!, roper mamma ned i søppelkontaineren. -Er du her? Takk for hjelpen! 

Aurora synes at mamma oppfører seg litt tullete. -Mamma!, sier hun strengt. -Slutt! Du ser vel at hun ikke er her.

-Hvor er hun da?, lurer mamma, og sutter litt tankefullt på pennen. 

-Mamma? Tror du hun er en uteligger? Er det uteliggere på Gran Canaria?


Det har ikke mamma tenkt så mye på. De har ikke sett mange uteliggere eller tiggere her. Bare en gang så hun noen sitte utenfor det store supermarkedet med en plakat. Men det er helt sikkert fattigdom her, som andre steder. 

-Jeg vet ikke, Aurora, men jeg tror helt sikkert det. Over hele verden finnes det folk som er fattige, og folk som ikke har noe sted å bo. 


Aurora nikker, og blir gående å tenke litt på det mamma har sagt. 

Det er litt trist. Hun skulle ønske at hun kunne gjøre noe. 

Men nå har de i alle fall nøkkelen til å lese skattekartet riktig! Nå skal de endelig finne ut hva som står på kartet, og hvor skatten ligger.


Pappa og Matias kommer til å bli så glade, tenker hun fornøyd. Hun gleder seg til å komme hjem å fortelle dem alt. 

94 views
Les norsk

Velkommen til LES NORSK.

Her finner du enkle tekster for deg som lærer norsk.

God lesing!

© 2019  Les norsk! Laget med Wix.com

Ta kontakt 
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now