• Thea Sofie Melberg

Luke 14: Julestress


Matias har fått omgangssyken. Han ligger rett ut i senga si. Han har kastet opp fem ganger, og nå virker det som om alt er ute. Pappa kommer med cola i et glass og sier at han må prøve å drikke litt. 


Aurora holder seg inne på rommet sitt. Mamma og pappa ble ganske sinte for at hun bare hadde løpt vekk fra luciatoget, og spesielt fordi hun hadde gått alene hjem uten å spørre først. 


Katten med de blå øynene ligger i senga og maler. Den ser veldig fornøyd ut med å ha funnet seg et hjem. Aurora kjenner seg litt urolig. Hun liker ikke å ha hemmeligheter, men det er noe med denne katten. Hun vil ikke la den gå.


I kjøleskapet finner hun litt ost, og en stor, gul boks med leverpostei. Norsk leverpostei. Den kjøpte de på den lokale Spar-butikken, selv om mamma holdt på å besvime da hun så at den kostet nesten femti norske kroner. 


-Aurora!

Det er mamma som roper nede fra stua. -Vi må bytte sengetøyet, greit? Med omgangssyken i hus kan vi ikke være for forsiktige. Alt skal vaskes! 


Aurora spretter opp fra senga. Katten ser overrasket på henne. Nei, nei, nei! Ikke kom inn her, mamma, tenker hun. Hun ser seg fort rundt. Hvor kan hun gjøre av katten?

-Jeg kan gjøre det!, roper hun til mamma, men mamma står allerede i døra. Hun har en stor bylt sengetøy i armene allerede.


-Jeg skal hjelpe deg, Aurora, sier mamma stresset. 

Mamma stopper midt på gulvet. Hun slipper sengetøyet hun har i armene i gulvet. 

-Aurora?, sier hun lavt. -Hva er det der?

Aurora prøver å smile slik at mamma ikke skal bli så sint. -En katt.


-Ja, det ser jeg, sier mamma strengt. Hun stirrer på katten som om den er en tiger.

-Spørsmålet er hva den gjør her inne? Aurora? 

Aurora vet ikke hva hun skal svare. Men det virker som om katten vet råd.

Den hopper ned fra senga og gnir seg mot beina til mamma mens den mjauer høyt.


-I all verden!, sier mamma. -Hva er det den vil? 

Aurora klapper katten. -Jeg så den på vei hjem fra skolen. Og da jeg kom hjem sto den her inne på kjøkkenet. Jeg tror den vil oss noe.


-Nei, vet du hva, blåser mamma. -Vil oss noe? Hva da? Det er vel mat den vil ha da? Hun kaster et blikk på den tomme leverposteiboksen. 

-Nei, mamma. Noe annet! Noe viktig!


Katten fortsetter å stryke seg mot beina til mamma, mens den mjauer og maler høyt. Så hopper den opp på Auroras skrivebord og setter seg på skattekartet som ligger der. Den mjauer høyt og krafser med potene på kartet. Plutselig springer den av gårde, ut fra rommet til Aurora og ned trappa. Aurora løper etter.

-Kom mamma! Og ta med skattekartet!


Mamma har inget valg. Hun løper etter Aurora. I forbifarten rasker hun med seg skattekartet.

Sammen følger de etter katten. Ut i hagen, ut porten, ut på gaten og nedover mot sentrum. 

-Aurora! Dette er galskap, roper mamma. Hun har bare på seg tøflene.

 

Endelig stopper katten. Den mjauer som for å rope på dem. 

Mamma og Aurora befinner seg i en del av Arguineguin de aldri har vært i før. En trang og skitten gate, med søppelposer liggende på begge sider av veien. 


Katten setter seg ned ved en grønn søppelkontainer og begynner å mjaue. Det rører seg nede i kontaineren, og en person dukker opp mellom søppelet. Eller de tror i alle fall at det er en person. De ser stor, skitten hatt, og det rasler i smykker.


-Dere har kommet, sier en stemme under hatten.

89 views
Les norsk

Velkommen til LES NORSK.

Her finner du enkle tekster for deg som lærer norsk.

God lesing!

© 2019  Les norsk! Laget med Wix.com

Ta kontakt 
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now