• Thea Sofie Melberg

Luke 13: Santa Lucia og en lussekatt


Det er fredag 13.desember og Aurora våkner tidlig. Det er fortsatt helt mørkt ute. Hun hopper ut av senga og tar på seg tøflene. Gulvet er så kaldt her i huset på Gran Canaria. De har visst ikke varmekabler her, selv om det noen ganger bare er 10 grader om morgenen. 


Nede i stua lyser julestjerna i vinduet. Lysene på juletreet er også tent, og et lite øyeblikk kan Aurora nesten forestille seg at hun er i huset hjemme i Norge.Hun savner bestemor og bestefar. Og Felix, den store stripete katten som ikke kunne være med til Gran Canaria. 


Aurora ser at mamma har lagt alt klart på spisebordet. Den hvite kappen, glitterbelte og krone med lys. I dag er det Auroras tur til å skinne. Hun stryker forsiktig over den hvite kappen. I dag skal hun være Santa Lucia i Lucia-toget på Den Norske Skolen. Hun har øvd på Lucia-sangen sikkert hundre ganger, og i går kveld viste hun hele familien hvor flink hun er til å gå med hodet helt rett slik at krona ikke faller av. 


Det virker som en evighet før resten av familien våkner. Pappa skal ha kaffe før han dusjer. Mamma må på do, men Matias sier at han har vondt i magen og vil gå først. Så finner ikke Matias de kule skoene han vil ha, og pappa søler kaffe på den rene skjorta. Mamma prøver å fikse håret, men ender opp med en hestehale som vanlig.


Det er det typiske morgenkaoset. Midt i alt stresset glemmer familien å lukke alle vinduer, slik de alltid pleier når de forlater huset om morgenen.


Klokka 10 presis står endelig hele klassen til Aurora klar på en lang rekke for å gå gjennom hele skolen i Lucia-tog. Aurora er spent og stolt. Hun står først i toget. Læreren har festet kronen med noen små hårspenner, slik at den ikke skal falle av. Aurora føler seg viktig. Det er mye ansvar å være Lucia. hun må passe på å gå riktig. Ikke for fort. Ikke for sakte. Huske veien gjennom korridorene på skolen til de ulike klasserommene. 


Læreren nikker til Aurora og stemmer i Lucia-sangen. Aurora synger høyt og flott. Hun har en fin stemme. Alt går bra. De går inn i klasserommet til første klasse, og de små barna ser storøyd på toget mens de synger med. De går videre til klasserommet til andre klasse. 

Aurora ligner helt på Santa Lucia, med sin hvite kappe og lange lyse hår. 


Plutselig hører Aurora noen som fniser og ler bak i toget. Hun prøver å lukke ørene og konsentrere seg om sangen. Noen av guttene ler høyt bak der. De har på seg spisse hatter og skal være stjernegutter, men nå har de begynt å tulle.

-Santa Lucia!, skriker en av dem lenger bak i toget. -Dreit oppi lia! 


Hele toget bryter ut i latter, og hele andre klasse også.  

En gang til.-Saaaaaantaaaaa Lucia! Dreeeeeiiiit oppi lia!

Flere av i toget stemmer i og til og med læreren må le litt. 


Aurora synes ikke det er morsomt. Hun kjenner tårene presse seg på. Det skal ikke være slik! Det skal være ordentlig! Ikke tull! Hun vil ikke mer! Hun løper ut av klasserommet så fort at kronen faller av og går rett i gulvet. Aurora bare løper videre. Gjennom gangene og ut i skolegården.


-Men Aurora da!, hører hun læreren rope bak henne. Samme kan det være! Hvis de bare skal tulle, så vil hun ikke være Santa Lucia. Dette hadde sikkert aldri skjedd hjemme i Norge. Der vet alle at Santa Lucia skal tas på alvor! 


Aurora vet ikke hvor hun skal, men hun fortsetter å løpe. Ut av skolegården, og ut på den støvete grusveien som leder opp til skolen. Selv om det er tidlig på dagen, er det allerede varmt.


Aurora har aldri gått hjem alene, men hun kan veien godt. Hun stopper å løpe og begynner å gå. Hun vil hjem. Hun vil snakke med bestemor på Skype. Bestemor har alltid gode råd. Hjemveien virker lang, lengre enn når hun går sammen med Matias og mamma. 


-Mjau, hører hun med ett. 

En stor katt med lyseblå øyne sitter i veikanten og ser på henne. Katten kommer bort og stryker seg mot beina til Aurora. Så rart! De har sett mange husløse katter her på Gran Canaria, men som regel vil de ikke ha så mye kontakt med mennesker. Aurora må smile litt. Så søt den er. Hun vinker farvel og går videre.


Når hun kommer hjem til huset finner hun frem nøkkelen hun har fått av mamma. Hun låser seg inn, og bestemmer seg for å finne pcen til mamma og skype bestemor på egen hånd.


-Mjau!, hører hun plutselig fra kjøkkenet. Der sitter den! Katten fra i stad! Midt på kjøkkengulvet sitter den og ser på henne med de lyseblå øynene sine. 

Aurora går bort og stryker den over ryggen. -Hva gjør du her? 

Katten bare ser på henne og maler. 


Så hører hun at ytterdøra åpnes, og det er stemmer i gangen. Mamma! Og Matias! Hva gjør de her hjemme allerede? Hun blir stående å lytte et øyeblikk. Det høres ut som om Matias er syk. Han sier at han må kaste opp. Mamma får han inn på den lille doen i gangen.


Aurora griper tak i katten.

-Du blir med meg, hvisker hun. Hun løper opp trappa til andre etasje med katten i armene.

-Nå er du min lille hemmelighet, sier hun til katten, og setter den ned på gulvet inne på rommet sitt.


Katten ser nesten ut som om den smiler når den setter seg til rette på senga til Aurora. 

Det glitrer i de blå øynene.

Nå er Aurora sikker. Dette er ingen vanlig katt.

260 views
Les norsk

Velkommen til LES NORSK.

Her finner du enkle tekster for deg som lærer norsk.

God lesing!

© 2019  Les norsk! Laget med Wix.com

Ta kontakt 
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now