Koronahverdagen B1/B2

Updated: Jun 2

- Mamma, si skjelett.

- Skjelett.

- Jeg kan se rumpa di på internett.

Ja, det er ikke langt unna sannheten dessverre. Etter at undervisningen måtte skje digitalt etter nedstengningen den 12. mars i 2020, har studentene mine sett mer av privatlivet mitt enn de ønsker. Da mener jeg ikke rotet i leiligheten eller meg i pysjamasen. Nei, jeg snakker om avkommet. Datteren min. Mini-meg.


Etter år med med mas om at vi må skynde oss i barnehagen fordi studentene venter på meg, kunne hun endelig se dem på skjerm. I stua. Hvilken glede!

Der var de. Alle sammen. De smilte og vinket.

- Hva heter du? spurte de.

- Bæsj, var svaret de fikk.


Det var ikke akkurat det vokabularet jeg hadde planlagt at studentene skulle lære. Men datteren min hadde tydeligvis andre planer. Og når barnehagen åpnet sent og stengte tidlig, ble hun en aktiv deltaker på kurset. Enten hun ville det eller ei. Hva var vitsen med tekst og oppgaver når det finnes leker? Dermed måtte studentene se alle dukkene. Hun har femten stykker. Så der gikk det et kvarter. Så var det alle Lego-figurer og tegninger. Vanligvis er det min tålmodighet som blir satt på prøve, nå var det studentenes tur. Jeg vet ikke hvem som ble mest glad av studentene eller meg da barnehagene gikk fra rødt til gult nivå. Mulig det var studentene.....


For å få gjort noe fornuftig, har jeg tydd til bestikkelser med kjeks og tegnefilm. Alt for at hun ikke skal sitte på hodet mitt når jeg underviser. Hvilket fungerte ganske bra. Spesielt siden studentene fikk grundig innføring i imperativ, og mange pauser da læreren hadde ekstrajobb som tjener hjemme.


- GI MEG KJEKS!

- MER KJEKS!

- NÅ MAMMA!

- DU LOVTE MEG!


Det fungerte heller dårlig om vi tenker på tannhelsen. Da er det krise. Men jeg ser lyset i tunnelen. Vi nærmer oss slutten på korona-livet. Mange er vaksinerte og flere doser på er på vei. Det er sommer. Byen jeg bor i ligner nesten på sitt gamle jeg med åpne butikker og kafeer. Det er nesten litt uvant etter så mange stille måneder. Så hva kommer jeg til å huske best fra koronalivet? Håndvask og spriting? Munnbind og avstand? Regler som skiftet hele tiden?


Nei, det blir nok digital undervisning i uheldig kombinasjon med hjemmebarnehage.


Vokabular

avkom - barn, unger

mulig - som kan hende eller tenkes

å ty til - bruke

bestikkelse - noe en blir bestukket med, gi en gave for å få noe tilbake

grundig - ordentlig, dyptgående

uvant - fremmed


773 views0 comments

Recent Posts

See All