• Thea Sofie Melberg

KALIMA - Kapittel 3 (C1)

Dette er tredje kapittel av "Kalima" - en miniroman om miljø og klimaendringer. Miniromanen passer for deg som har C1-nivå i norsk.




Kapittel 3: En god gutt

Jeg bestemmer meg for å ikke gjøre jobben i dag.

Jeg vil ikke vaske solspeilene.

Det betyr at batteriet ikke vil være fullt i kveld.

Det spiller ingen rolle.

Far ligger uansett i sengen, og vil ikke få vite noe.

Kanskje lever han ikke engang.


Slik tenker jeg hele tiden.

Som for å forberede meg på det verste. For det verste kommer. Det vet jeg.

Kanskje ikke i dag.

Ikke i kveld.

Ikke i natt.

Men snart vil det verste skje, og da vil jeg bli alene igjen her.

Bare jeg, sola, vinden og varmen.

Alene på denne øya.


Jeg tar med meg bøtten og kluten og går tilbake til huset.

Det gjør vondt i magen, fordi jeg vet at jeg snart må lyve.

Jeg går inn på kjøkkenet og ser at koppene og tallerknene fra i morges er borte.


Far.

Han er oppe.

"Far?", roper jeg svakt inn mot soverommet.

"Far!" Høyere nå.

Far kommer ut fra soverommet. Han sleper med føttene.

"Klokka er over tolv", sier han bekymret. Han hoster.

Jeg nikker.

"Jeg har allerede gjort det", sier jeg.

Vondt. Vondt i magen.


Far ser overrasket ut. "Alene? Alle sammen?"

"Jeg måtte det", sier jeg kort. "Du var ikke i form".

Mer vondt.

Far nikker sakte. "Jeg var ikke i form", gjentar han monotont.

Jeg er sikker på at han forstår at jeg lyver. Han er ikke dum. Han vet at jeg har kommet tilbake alt for raskt.


Er det slik det ser ut når et menneske gir opp?

Kanskje han også endelig har forstått det?

At det ikke er noen vits.

At vi uansett skal dø begge to.

Far har forstått at jeg ikke har vasket solspeilene og han gir blaffen.


Jeg lyver allikevel mer. "Jeg gjør jobben alene i dag. Det går fint. Du må hvile".

"Jeg er bedre", sier far.

"Du må hvile", sier jeg, og hjelper han inn på soverommet igjen.

Han legger seg sakte ned på senga. En tynn solstripe skinner inn gjennom vindusskoddene.

Jeg kan se støvet danse rundt i lufta.


Jeg kan se hvordan far puster inn dette støvet.

Det surkler i brystet hans.

Jeg legger to puter under hodet hans.

"Slik", sier jeg lavt.

"Tim?"


Stemmen til far er med ett veldig klar. Alvorlig.

"Ja?"

"Vi trenger solspeilene", sier han lavt.

"Ja". Jeg unngår å møte blikket hans.


"Du er en god gutt", sier far og lukker øynene.

306 views
Les norsk

Velkommen til LES NORSK.

Her finner du enkle tekster for deg som lærer norsk.

God lesing!

© 2019  Les norsk! Laget med Wix.com

Ta kontakt 
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now