EN UTLENDING FORTELLER: MUNNBIND (A2)

Jeg er norsk, men jeg bor ikke i Norge. Jeg flyttet til Spania for 7 år siden. Her er jeg en utlending. Jeg skriver litt om hvordan det er å være utlending for meg. I dag er temaet munnbind.


Jeg må bruke det på butikken.

Jeg må bruke det på bensinstasjonen.

Jeg må bruke det når jeg skal hente barna i barnehagen.

Jeg må bruke det i parken.

Jeg må bruke det på restauranter og kaféer.

Jeg må bruke det ute på gata.


Jeg snakker om munnbind.

Slik er det i Spania nå. Vi må bruke munnbind over alt, på alle offentlige steder, både ute og inne. Det er ikke så morsomt. Det klør og det er vanskelig å puste. Men jeg kan ikke velge. Alle over 6 år må bruke munnbind. Vi må bruke munnbind slik at ikke andre folk skal bli syke.

Jeg er ganske heldig. Jeg jobber hjemmefra, og her trenger jeg ikke å bruke munnbind.

Jeg tenker på de ansatte i barnehagen og på skolen. De må bruke munnbind hele dagen! I åtte timer eller mer.

Når man ikke bruker det, for eksempel når man sitter og spiser på en restaurant, har man flere alternativer. Noen bærer det på albuen. Noen bærer det på håndleddet. Noen har det under haka. Og noen har det hengende fra ett øre. Nesten alle har et munnbind hengende fra bakspeilet i bilen. Munnbind er den nye moten.

Hva tror du? Har munnbind kommet for å bli?

753 views0 comments

Recent Posts

See All